Hopp til innhold

Hetses for bunadsbilde: «I hvilken dyrehage har du funnet apene?»

Da Ramona Hargrave la ut et bilde av sin flerkulturelle familie, haglet det inn rasistisk hets.

familien Hargarve

Ramona Hargrave driver instagramprofilen @homeof5_. Den siste tiden har hun og familien mottatt massiv hets av rasistisk karakter. På bilde av hennes flerkulturelle familie iført tradisjonelle bunader og festdrakter har hetsen vært enorm.

Foto: privat

– Folk ble sinte av å se barna våre i bunad. Det handler vel om tradisjon. Noen mener at hvite burde være med de av samme hudfarge, sier Dion LuckyIsaiah Hargrave.

Han er gift med Ramona Hargrave. Sammen deler de et innblikk i hverdagen med fire barn på Instagram.

De rasistiske kommentarene haglet inn under bildet av den flerkulturelle familien iført bunad.

Firebarnsmoren fikk beskjed om at hun burde skamme seg og at hun sviktet sin egen «rase.»

Her er noen av kommentarene som ble skrevet under bildet:

Kommentarene som kommer inn er svært grove.

Det spesielle var at hetsen kom over to måneder etter bunadsbildet ble publisert, og fortsatte i flere dager.

Ekteparet tror bildet kan ha blitt delt i et rasistisk forum.

Dion er oppvokst i sørstatene i USA og er vant til rasisme.

Ifølge han er ikke rasismen like åpenlys i Norge.

Det er sjokkerende. I Norge skjer rasismen ofte bak lukkede dører, men å se det på ekte var spesielt, sier han.

Ekteparet la ut en video der de sto opp imot hetsen. Videoen har fått over 80.000 visninger og massiv støtte.

Ramona Hargrave og Dion Hargrave

Ekteparet ser gjennom de grufulle kommentarene som tikket inn under bildene deres. Ekstra sårt er det når de omhandler barna.

Foto: Asbjørn Odd Berge / NRK

Hvorfor er jeg ikke hvit som deg mamma?

Foreldrene har allerede pratet med barna om rasisme. Spesielt med sønnen på åtte år som allerede har følt det på kroppen.

– Han har blitt kalt skitten, brunost og at han ser ut som bæsj, sier Ramona.

På skolen hans er det flest hvite barn. Sønnen synes det er vanskelig at så få ligner på han.

En ettermiddag kom sønnen hjem og sa han ville være hvit slik som mammaen sin.

Foreldrene synes det er trist at sønnen kjenner på slike følelser.

– Vi prøver å si at alle farger er like fine. Vi forteller han at hudfargen hans er en blanding av mamma og pappa og det skal han være stolt av, sier hun.

Gjennom denne videoen står familien opp imot rasismen. Dion sier de vil vise at hetsen ikke går inn på dem og at flerkulturell kjærlighet er vakker. Videoen ble også delt av instagramprofilen @rasisme_i_norge.

Netthets i sosiale medier

Sosiale medier er som forstørrelsesglasset i samfunnet. Det forstørrer det som er bra, men spesielt det som er kjipt, sier Birgit Amalie Nilssen.

Hun er leder for dialog og samfunn ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, der jobber de aktivt for å forebygge rasisme.

Hun ser svært alvorlig på hva familien har opplevd.

– Dessverre ser vi mye hat, hets og rasisme på sosiale medier. Her er det viktig at vi alle tar et felles ansvar og står opp for at dette ikke er greit.

Nilssen oppfordrer folk til å være aktive og rapportere profiler og kommentarer dersom man oppdager hetsende adferd.

Birgit Amalie Nilssen fra Arkivet

Nilsen sier det er viktig at Ramona og familien forteller om hva de opplever. – Her er det viktig at vi alle sammen kommer på banen og sier ifra at slik skal vi ikke ha det i Norge.

Foto: Asbjørn Odd Berge / NRK

Rasisme blant barn

Veldig mange barn opplever at ingen hjelper de når de opplever rasisme i hverdagen, sier Nilssen.

Ifølge UNICEF har 37 prosent av barn og unge opplevd rasisme på grunn av hudfarge.

Blant de sier 68 prosent at de ikke får hjelp når de opplever det.

Dessverre er det mye vanligere enn vi liker å tro. Det finnes absolutt rasisme i Norge og det er vårt felles ansvar å gjøre noe med det.

På Arkivet har de et program som heter Dembra. Det er et gratis opplegg for skoler der skoleansatte, foreldre, elever og hele nettverket kan få den kunnskapen de trenger for å være aktive antirasister.

Hun sier det er essensielt hvordan man snakker om hverandre.

Det å bli holdt utenfor eller å hele tiden bli behandlet og referert til som annerledes kan ha store konsekvenser for mental helse, sier hun.

Hei!

Takk for at du leste denne saken! Har du en kommentar eller tips til andre saker vi bør se på? Send meg gjerne en e-post!