Hopp til innhold

Nær én av to ledige jobber lyses aldri ut

42 prosent av alle ledige stillinger blir aldri utlyst. Mange arbeidssøkere ekskluderes dermed fra å søke.

Stillingsannonser i Aftenposten

Bare en del av alle ledige stillinger kommer som jobbannonser i avisen.

Foto: Vilde Helljesen / NRK

Arbeidsledige bruker både aviser, stillingsbaser på nett og sosiale medier for å søke etter ledige stillinger. Problemet er bare at svært mange stillinger aldri blir lyst ut i det offentlige rom. Det viser tall fra NAVs bedriftsundersøkelse.

42 prosent av bedriftene ikke utlyste stillingen offentlig sist de ansatte en ny medarbeider. Jobbene blir bare bekjentgjort via vennskap og bekjentskap. Særlig gjelder dette mindre bedrifter. Blant bedrifter med mindre enn 10 ansatte, var det kun 37 prosent som brukte en offenltig kanal ved sist ansettelse.

Det gjør det vanskeligere for dem ikke har et godt nettverk å komme i arbeid, mener Egil Lindekleiv, rådgiver i NAV.

– Den negative konsekvensen av å ikke lyse ut stillingene, er et stort såkalt grått stillingsmarked. Det er kurant og lovlig, men betyr at antallet søkere som vet om stillingen, vil være begrenset.

Nav

Prosentandel av bedrifter som benyttet offentlig utlysning sist de ansatte noen i en stilling. Fylkesvis fordeling.

Foto: Skjermdump / NAV

Utfordrer næringslivet

Om lag 50 prosent av bedriftene på Sørlandet ikke brukte en offentlig kanal da de sist ansatte ny medarbeider.

Stillingene ble besatt gjennom intern rekruttering, eget nettverk, bemanningsbyrå eller at personen som ble rekruttert selv tok kontakt.

Trond Blattmann (Ap) i Kristiansand er bekymret for arbeidssøkere som ikke har et nettverk i byen.

Trond Blattmann

Trond Henry Blattmann (Ap) oppfordrer både det private næringslivet og det offentlige til å lyse ut alle ledige stillinger.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

– Vi må la de som ikke kjenner noen i Kristiansand – enten de er fra et annet land eller nabokommunene – få mulighet til å søke på disse jobbene som står ledige, men som vi ikke kan se noen plass.

Det er ikke noe galt i at noen som kjenner noen får vite om ledige stillinger, eller at folk blir tilbudt en stilling. Men potensielle søkere blir ekskludert og arbeidsgivere får et mindre søkergrunnlag. Både det offentlige og private burde være interessert i å lyse ut disse stillingene, mener Blattmann.

Han utfordrer arbeidsgivere.

– Jeg utfordrer næringslivet, offentlig sektor og aktører som har ledige stillinger, til å få de offentliggjort og tilgjengelig for folk som kan søke på de.

– Arbeidsgiverne må selv bestemme

Ordfører Harald Furre i Kristiansand har forståelse for at mange jobber besettes ved at arbeidsgiver kjenner noen som er interessert, og ikke tar tid og kostnader ved å utlyse stillingene.

Harald Furre

Ordfører Harald Furre (H) sier at arbeidsgivere som skaper arbeidsplasser og er på jakt etter gode folk, bør vurdere utlysning for å sikre enda bedre søkergrunnlag.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

– Det er forståelig, men gjør det samtidig utvilsomt vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Det hadde vært ok om flere stillinger ble utlyst for å vise arbeidsmarkedet og at det er mulig å få jobb her, sier Furre.

Men Furre mener dette er opp til den enkelte arbeidsgiver.

– Vi kan oppfordre til at flere stillinger lyses ut. Men dette er ikke noe politikerne kan blande seg inn i. Dette må arbeidsgivere selv vurdere.

– Viktigst å få tak i gode arbeidstakere

Regiondirektør i NHO, Siri Mathiesen, mener det viktigste er at arbeidsgiverne får tak i de gode arbeidstakerne. Og har man ikke gode nettverk, finns det mange arenaer hvor man hvor potensielle arbeidsgivere og arbeidstakere kan treffes.

Siri Mathiesen

Siri Mathiesen oppfordrer arbeidssøkere til å være aktive.

Foto: Frans Kjetså / NRK

Kan ikke de som aldri får vite om jobben havne utenfor?

– Jo, men derfor sier vi til alle; Vær aktiv i jobbmarkedet. Også NAV sier det. Gå rundt til de arbeidsgiverne hvor du har lyst til å få deg jobb, lever CV-en og presenter deg, sier Mathiesen.

null
Spiller nå
Åpnet verdens største bikube 00:36
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 0,64 kr
Dyrest kl. 02 1,33 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,4 kr 25 min.
  • Dusje 3,9 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,5 kr En vask
  • Varmeovn 1 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %