– Det store problemet er holdninger i småbyer. Det er overalt, sier Maria Dragland.
Hun mener hatprat er like utbredt på bygda som i storbyer.
Dragland er nestleder i kommunens ungdomsråd, og Ung Høyre-politiker i Lyngdal.
Lyngdølen er lei av å bli kalt «hore», «stygg» og «ekkel» på skolen.
– At jeg blir kalt for det, er hverdagskost, sier 17-åringen.
– Det kan skje i klasserommet, for eksempel hvis jeg spør om å få gå på do, og får lov til det, mens kanskje noen andre ikke får lov. Da kan de si: «Åh, du er så stygg».
Hun tror mange av dem ikke tenker over språkbruken.
– Hvis jeg spør hva de sa, så vet de ikke. Folk vet ikke hva som kommer ut av munnen, for det går så på autopilot, legger hun til.
Også blant de litt eldre generasjonene i Lyngdal er språkbruken stygg, påpeker hun.
– Kommentarene på Facebook er livsfarlige. Jeg hadde blitt flau om det var min pappa.
Homohets på Sørlandet
Dragland påpeker at hets og hatprat er et minst like stort problem på bygda, som i en storby.
Kunnskapsminister Guro Melby (V) blir bekymret når hun hører fra Dragland forteller.
Melby mener den stygge språkbruken er et stort problem over hele landet.
– Her på Sørlandet slår kanskje bruk av ordet homo sterkere enn andre steder fordi det er mer stigmatisert her, sier hun.
Mener de kan snu det
Dragland sier den stygge språkbruken skremmer henne fra å delta i den offentlige debatten.
– Det negative veier ikke opp for det positive med å engasjere seg, mener hun.
Samtidig har hun en idé til noe som kan være med på å dempe den stygge språkbruken på steder som Lyngdal:
Hun mener folk må bli bedre kjent med hverandre, også på små steder.
– Så fort du kjenner noen godt, blir det vanskeligere å slenge dritt til den personen. Du må kjenne de personene som sitter i klasserommet med deg, sier hun engasjert.
Kunnskapsministeren sier forslaget gir håp for fremtiden, og om folk ønsker å engasjere seg i den offentlige debatten.
– Hvis ikke vi klarer å bygge respekt for hverandre i klasserommet og skolegården, så klarer vi det heller ikke i offentligheten, sier Melby.
Vil ha bedre språkbruk
Også blant politikerne i kommunestyret i Lyngdal, er det en hard tone.
– Jeg har gått i dialog med partigruppene om å få til en bedre språkbruk, forteller ordfører Jan Kristensen i Lyngdal.
Han har også reagert på språkbruken blant voksne i sosiale medier.
– Det er klart at det er ting man reagerer på. Vi voksne må gå foran som et godt eksempel, og man må tenke seg om, sier ordføreren.