Kraftig økning i alvorlig vold mot barn

Hopp til innhold

– Det var dette vi fryktet skulle skje, og nå får vi tallene. Vi må slå alarm, for nå må noe gjøres for å hjelpe disse barna og familiene, sier Tone Emilie Spinnangr.

Hun er spesialsykepleier til barn, og rådgiver i Stine Sofies Stiftelse, som jobber mot vold og overgrep mot barn.

Hun har fått rapporter fra andre land som Canada, USA og Storbritannia, hvor man ser en kraftig økning i vold mot barn under pandemien.

Nå er tallene for Norge her.

I 2020 har politidistriktene startet etterforskning i 53 saker som omhandler alvorlig vold mot barn.

En økning på 36 prosent fra 2019, da tallet var 39 saker.

– Det er jo grusomme tall. Hvert barn som blir utsatt for vold og overgrep er ett barn for mye. Vi visste jo at det ville komme, og vi varslet dette tidlig da pandemien kom, sier Spinnangr fortvilet.

– Veldig høye tall

Riksadvokaten har pålagt politidistriktene å rapportere inn til Kripos om saker der barn er lagt inn akutt på sykehus med alvorlige skader, og man mistenker at barnet er utsatt for vold.

Det kan være alt fra bruddskader i kroppen, alvorlige hodeskader, blødninger, hjerneskader og alvorlige øyeskader.

38 av de 53 sakene gjaldt barn under to år.
Sju av disse sakene dreier seg om barn mellom 2–6 måneder.
12 av sakene i fjor omhandler barn mellom 0–2 måneder.

Kåre Svang er Kripos' mest erfarne etterforskningsleder i saker med vold mot små barn.

Han syns det er spesielt urovekkende at mer enn to tredjedeler av sakene omhandler barn under to år.

– Det er et høyt tall. Veldig høyt. I flere av disse tilfellene kan barnet ha fått varig mén. Vi har også noen saker med dødelig utfall.

Pandemien

Småbarnsforeldre regnes som en sårbar gruppe. Det er mye gråt, lite søvn og en ny hverdag.

Og så kommer pandemien på toppen av det hele.

– Det er bekymringer for økonomi, egen helse og smitte. Vi lever mer isolert og det er mindre hjelp å få. Alt dette gjør det ekstra vanskelig å være småbarnsforeldre nå, sier Spinnangr.

Hun er ikke i tvil om at pandemien er årsaken til den kraftige økningen i vold mot barn.

– Vi vet at kriser over tid fører til økt vold i nære relasjoner. Det har vi sett markant økning på i tidligere kriser.

Svang vil ikke konkludere like raskt.

– Det er ikke gjort noe forskning bak økningen. Jeg har derfor ikke noe grunnlag for å si om pandemien har hatt noe utslag her.

Reduserte hjelpetilbud

Mange har ropt varsku om reduserte hjelpetilbud for barn og unge under pandemien.

Spinnangr skulle ønske at tilbudet rundt blivende og nybakte familier ble styrket.

– Vi ser jo at det motsatte skjer. Det er færre kontroller, det er mindre hjemmebesøk, og vi hører om kortere liggetid på sykehuset etter fødsel.

– Jeg tror alle ble tatt litt på senga i begynnelsen. Men nå har vi blitt vant til denne pandemien, og måten å leve og jobbe på. Nå er det på tide å heller styrke tjenestene.

Hun mener hjelpetilbudene er der ute, men at de må styrkes.

Foreldresupport er Stine Sofies Stiftelse og Mental Helse sin hjelpetjeneste. Siden oppstart 1. mars i fjor, har de hatt over 8000 henvendelser fra fortvilte foreldre.

– Vi får henvendelser i alle ender av skalaen. Det er de som bare trenger noen å snakke med, til de som står i fare for å skade både seg selv og barna i hjemmet.

Svang i Kripos sier alle har et ansvar for å forebygge og avdekke vold mot barn.

Han mener alle må bli flinkere til å følge med, og melde fra når man ser at barn utsettes for mishandling eller vold.

– For at barn skal ha bedre rettssikkerhet, må vi alle gjøre en innsats. Vi må ta meldeplikten vår på alvor.