Solveig har bipolar lidelse: – Helt utrolig. Jeg bruker mindre medisin

– Jeg så på folk som isbadet. Og jeg skjønte ikke hvorfor.

Solveig Unhjem Stray står i blå bikini.

En dunjakke med hund går forbi og vinker ned til sandstranda på Flekkerøy i Kristiansand.

Vårsola henger altfor lavt.

Det er altfor kaldt.

– Men så prøvde jeg å bade. Og, ... ja. Så skjønte jeg det.

Kutter ned medisiner

49-åringen har begynt å behandle seg selv.

En gang eller to i uken.

Uansett vær.

– Jeg går ned i vannet. Jeg tenker ikke på noe annet. I det siste har jeg lært å fokusere på pusten.

Kaldt vann i fjeset. Følelsen av at huden forsvinner.

Det er vondt. Det er godt.

Og det kommer med masse bivirkninger.

– Jeg kjenner at det skjer noe med hodet. Med blodårene. Jeg blir veldig glad.

Det er en følelse hun vet å verdsette.

For den kommer og går. Solveig har bipolar lidelse, som blant annet kan gi depresjon og rastløshet.

Hun har slitt med dårlig søvn.

Turene til apoteket går hun fortsatt. Men de er færre.

– Jeg bruker mindre medisiner og tar nesten aldri sovemedisin lenger. Det er utrolig.

Trigger stress-respons

– Tenk om flere kunne redusere litt på bruken av medisiner.

Lege og forsker Mark Harper er på hjemmebane, på Flekkerøy - og jobber på Sørlandet sykehus.

Nylig flyttet han fra Brighton i England, hvor han er blant de fremste på helseeffektene av kaldt vann.

– Hjernen er så komplisert. Det skjer så mye. Du påfører kroppen et sjokk.

Harper snakker om «cold shock response».

Adrenalin. Noradrenalin. Det sympatiske nervesystemet (ikke-viljestyrte, red.anm.).

– Kaldt vann lager en stressreaksjon som ser ut til å være veldig nyttig, sier Harper.

Han har ledet en britisk studie av pasienter med angst og depresjon.

De fikk seks ukers kurs i isbading.

– De fleste ble bedre. Også etter tre måneder var de fortsatt bedre.

Burde forske mer

Legekunstens far Hippokrates var opptatt av kaldt og varmt vann. Han mente det virket på mange ulike sykdommer.

I nyere tid har finske, greske og britiske forskere studert helseeffektene.

Ifølge forskning.no fant greske forskere at fast vinterbading gjorde folk «mer energiske og mer oppstemte».

I Norge har overlege og professor i forebyggende medisin ved UiT Norges arktiske universitet Maja-Lisa Løchen fulgt med på forskningen.

– Det finnes noen få studier. De er ganske små. Men de viser at personer med angst og depresjon blir bedre av regelmessig bading i kaldt vann, sier Løchen.

– Jeg vet ikke om det er koronaen, men stadig flere spør om dette. Vi vet en del om positive effekter på muskel- og skjelettplager og på muskelspasmer. Men det kan veldig godt tenkes at det er en antidepressiv effekt også.

Overlegen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge skulle gjerne sett større studier hvor mange badende følges over tid.

– På én avdeling her på sykehuset i Tromsø foregår det behandling av alvorlig psykiske lidelser uten medikamenter. Jeg tror ikke de har innført isbading. Men det kunne vært en idé, sier Løchen.

– Gjerne kombinert med en varm sauna etterpå, som vi har i Tromsø havn.