Normal

Vil plastforurensningen til livs – begynner med fotballbaner

Vi dropper omdiskutert oljeboring i nord, ulvejakt og naturforvaltning. I jula vil miljøminister Vidar Helgesen (H) snakke om kampen mot plastforurensning.

Kunstgress

På nyåret kan det komme nye krav til utforming og drift av kunstgressbaner, som årlig avgir store mengder gummigranulater. Bildet viser Krohnsminde idrettsplass i Bergen etter vintersesongen 2016.

Foto: MARTHE NJÅSTAD / NRK

Plastforsøpling er et økende problem. I høst ble det funnet mikroplast i drikkevannet vårt, og langs norskekysten svømmer det torsk med plast i magen.

Forurensningen kommer fra hverdagen vår: Bildekk, kunstgressbaner, fleeceplagg, kosmetikk og fiskeri og havbruk.

Miljøministeren starter gjerne med de mange fotballbanene av kunstgress, der tonnevis av gummigranulater kommer på avveie hvert år og forurenser både grunnen og havet.

På nyåret kan det komme nye krav til utforming og drift av banene. Det må for eksempel legges filtre i avløp, og snø som brøytes fra banene, må ikke bare dumpes. Det blir altså ikke forbud mot kunstgressbaner ennå.

– Vi kan tenke oss en utfasingsplan, men først må det komme holdbare alternativer, sier Helgesen.

Kunstgress

Gummi fra kunstgressbanen på Myra i Arendal.

Foto: Erik Wiig Andersen / NRK

Fiskegarn

Avfall fra fiskeri og havbruk utgjør, sammen med forbruksavfall, en vesentlig kilde til marin forsøpling i Norge.

– Her utarbeider vi en utvidet produsentansvarsordning. Industrien må rett og slett ha livsløpsansvar for produktene sine, sier Helgesen.

Klima- og miljøministeren vil dessuten bidra til å gi plasten en verdi.

– Alt som kan gjenbrukes, har en verdi. Se bare på suksessen med panteordningen av flasker i Norge. Nesten ni av ti flasker blir samlet inn. Vi må alltid se på muligheten for business, sier han.

Plastposer og klær

1. januar innfører handelsnæringen et vederlag på 50 øre per plastpose. Bransjen skal selv forvalte miljøfondet, som skal bidra til å fremme mer miljøvennlige alternativer.

– Plastposevederlaget vil føre rundt 400 millioner kroner per år inn i fondet, sier Helgesen, som er svært fornøyd med at bransjen selv tar dette ansvaret.

Mikroplastforurensning fra tekstilvask er et annet problem. Miljødirektoratet er i ferd med å utrede hvordan man kan forhindre denne forurensningen. Det kan være filtre i vaskemaskiner, eller vaskeposer som fanger opp mikroplasten fra plaggene våre.

Slitasje fra bildekk, som er den største kilden til plastforurensning på landjorda, kan håndteres med hyppigere og bedre veivasking som skal fange opp mikroplasten.

Solheim og Helgesen med plastposer

Erik Solheim, sjef for FNs miljøprogram og assisterende generalsekretær i FN, og klima- og miljøminister Vidar Helgesen er er bekymret over all plasten som havner i naturen.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Internasjonalt samarbeid

Det hjelper imidlertid lite med nasjonale løsninger dersom man ikke får til internasjonalt samarbeid. Etter forslag fra Norge vedtok FNs miljøforsamling i desember en global målsetting om å stanse utslipp av plast til verdenshavene.

På Helgesens kontor sitter en fornøyd Erik Solheim, tidligere SV-politiker, nå leder av FNs miljøforsamling. Han er svært glad for den viktige nullvisjonen for plast i verdenshavet, vedtatt på møtet i Nairobi før jul, og roser Norges innsats. Men forurensningskildene er enorme, og veien fram er lang.

Solheim ser imidlertid gryende vilje til handling. Blant annet har flere afrikanske land forbudt plastposer i kampen mot forurensningen.

Ny teknologi

Miljøsjefen mener det er svært viktig å oppmuntre næringslivet til å ta i bruk ny teknologi, slik at man kan erstatte den oljebaserte plasten med biologiske produkter.

Han sier det er godt nytt at store kommersielle aktører som Nestle og Danone har lovet at de skal bruke plastflasker av biologisk materiale innen 2020.

Og så må vi bli kvitt alle de unødvendige plastproduktene.

– Hva skal man for eksempel med plastsugerør, spør Solheim.