Har vist tusenvis av ungdommer krigens brutalitet - nå kan det være slutt

I nesten 30 år har «Aktive fredsreiser» og «Hvite busser» tatt ungdom med til konsentrasjonsleirer for å lære om krigen. Nå kan de gå konkurs.

Aktive Fredsreiser

Ungdom på besøk i en av konsentrasjonsleirene som står igjen etter andre verdenskrig.

Foto: Aktive Fredsreiser

– Neste vår har vi 5000 reisende. Men dette er 15-åringer som ikke er vaksinert, og da kan de ikke reise på tur. Da er vi «konk». Vi er avhengig av å bli reddet, sier Helga Arntzen.

Helt siden starten av 90-tallet har hun sendt skoleungdom på tur for å se konsentrasjonsleirer og lære om andre verdenskrig.

Først med bedriften «Hvite busser mot Auschwitz», senere med «Aktive fredsreiser».

Nå er situasjonen alvorlig.

Uten krisepenger fra staten står begge nå i fare for å måtte legge ned.

Aktive Fredsreiser

Opp mot 500.000 ungdommer har gjennom snart 30 år reist på tur til Polen og Tyskland med Aktive fredsreiser og Hvite busser.

Foto: Aktive Fredsreiser

Sier opp 12 ansatte

Koronapandemien har ført til full stans i reiser til Polen og Tyskland for norsk ungdom.

Rundt 100.000 kroner i månedlige utgifter og ingen inntekter gjør derfor at 12 av 14 ansatte i Aktive fredsreiser i Risør nå sies opp.

Fordi organisasjonen er ideell og dermed ikke betaler skatt, får de heller ikke søke krisepenger fra staten.

Helga Arntzen

2019 var det siste ordinære driftsåret for Hvite busser og Aktive fredsreiser. Helga Arntzen frykter at bedriften nå vil gå dukken.

Foto: Anders Hustveit Gerhardsen / NRK

– Vi har eiendeler vi kan selge, men vi er helt avhengige av hva som skjer neste vår, sier Arntzen.

Også «Hvite busser» sliter tungt. De har solgt eiendommer for å øke egenkapitalen, men har foreløpig ikke sagt opp ansatte.

17 år gamle Oskar Stenersen i Risør er blant flere hundre tusen norske ungdommer som gjennom årene har reist på tur.

Han mener opplevelsene han fikk på tur i 2019 har vært sterke og viktige.

– Vi hadde ganske mye om både andre verdenskrig og den kalde krigen på skolen før vi dro. Men å komme dit og se jævelskapen som hadde skjedd der med egne øyne, det var ganske sterkt.

Oscar Stenersen

17 år gamle Oscar Stenersen sier turen med Aktive fredsreiser skapte sterke inntrykk. Her er han avbildet i konsentrasjonsleiren «Ravensbrück» i Tyskland på skoletur i 2019.

Foto: Privat

Vil endre lovverket

Mirell Høyer-Berntsen er førstekandidat for SV i Aust-Agder valgkrets. Hun vil endre dagens regelverk.

– Vi er helt nødt til å ta dette opp slik at vi kan få endret på vilkårene, sier hun.

Politikeren påpeker at dette er ideelle bedrifter som ikke tar ut noe profitt, og ønsker nå å løfte problemstillingen på Stortinget.

– Aktive fredsreiser har eksistert i en årrekke. De har hatt med seg med mer enn 400.000 mennesker på holdningsskapende reiser.

Mirell Høyer-Berntsen

Politiker Mirell Høyer-Berntsen ønsker å endre regelverket slik at bedriftene kan få statlig støtte gjennom koronapandemien.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

– Har bidratt til å dempe radikalisering

Målet om å endre regelverket får støtte fra Antirasistisk Senter i Oslo.

– Man må være til stede fysisk for å ta innover seg hvor grusomt det faktisk har vært. Jeg håper dette er noe som kan snu, med tanke på at det er korona som har gjort at pengene uteblir, sier rådgiver Sofia Rana.

Tror du disse reisene har vært med på å redusere radikalisering?

– Jo mer kunnskap man har om dette, dess mindre er sjansen for å bli radikalisert. Det har Aktive fredsreiser og Hvite busser bidratt til.

Ungdommer på tur med Aktive Fredsreiser

Antirasistisk senter mener reisene til Polen og Tyskland for tiendeklassinger bidrar til å skape kunnskap og minske radikalisering.

Foto: Aktive Fredsreiser

Statsråden vil finne løsning

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier han vil prøve å finne en løsning som kan redde de to organisasjonene.

– Her må vi få gjort noe, så jeg vil jobbe for å se om det er mulig å finne en løsning. Dette er et utrolig viktig arbeid. Det betyr enormt mye å formidle et viktig budskap og minne om krigen som neste generasjon må vite om, sier han.

Konkret nevner han en tilskuddsordning for skoleturer som er opprettet. Denne er lite brukt på grunn av reiserestriksjonene under pandemien.

– Målet er at flere unge kan oppleve hva som skjedde under krigen. Så det kan være penger der som kanskje kan omdisponeres. Ellers ønsker jeg å se på om det er mulig å finne andre ordninger som kan kompensere noe av tapene som har vært, sier Ropstad.

Helga Arntzen håper på krisehjelp og tror opplevelsene ungdommene får på reise gjør en forskjell.

– Når de har vært i konsentrasjonsleirene og stått ved muren i Berlin, skjønner de hvor viktig det er med demokrati og det å engasjere seg.