Beregninger fra forsikringsbransjen viser at gode somre gir opp til dobbelt så mange skader enn under dårlige, der årsaken er grunnstøting.
Svært mange må ha hjelp etter smell i skjærgården om sommeren. I forrige uke ble det rapportert inn over 400 skader på båter langs kysten, de aller fleste etter grunnstøtinger.
En uheldig båtfører har gått på grunn ved Stokken i Kristiansand. Redningsskøyta bistår med hjelp til å dra båten av grunna.
Foto: Jan Jørg Tomstad / NRKGår på grunn i finvær
Statistikken viser at det er i finværsperioder folk går på skjær, ikke i ruskevær.
– Bildet er veldig entydig og veldig klart: etter somre med godvær har vi nesten en fordobling av utbetalinger etter grunnstøtinger sammenlignet med dårlige somre. Med dette været skjer det garantert mange grunnstøtinger, sier Emma Elisabeth Vennesland i IF skadeforsikring.
- LES:
- LES:
- LES:
Med fortsatt gode værvarsler den neste uken kan skadetallene lett nå nivået fra rekordsommeren 2009. For selv om stadig flere båter får moderne teknisk utstyr, går ikke antall grunnstøtinger ned.
– Nei, det er rett og slett feilnavigering som er den vanligste årsaken til grunnstøting. Man tolker kartet feil, eller man er uoppmerksom et øyeblikk, sier skipper på redningsskøyta i Arendal, Knut-Even Rislaa.
Tar lang tid å kartlegge grunner
I tillegg tror Kartverkets sjødivisjon at det er 35.000 grunner langs norskekysten som ennå ikke er oppdaget, og dermed er de ikke merket og heller ikke synlige på kartene.
Kartverkets sjødivisjon har ansvar for å lage sjøkart for båtførere.
– Det er viktig å få med seg all informasjon som sjøfarerne trenger. Det er navn og dybde, grunner som stikker opp og sjømerker slik at de kan kjenne seg når de ferdes på sjøen, sier Herman Iversen, prosjektdirektør i Kartverkets sjødivisjon.
Kartverket regner med at det er 35.000 grunner som ennå ikke er oppdaget og merket langs norskekysten. Det vil med dagens teknologi trolig ta 30 år før alle grunner er merket.
– Det tar så lang fordi vi har begrensede ressurser. Vi har ett fartøy som måler og to små målebåter. Disse er i bruk hele året, til og med på julaften, for å klare å få gjort dette. Men kysten vår er lang og det er altså 11.000 kvadratkilometer med grunnområder der fritidsbåter ferdes som gjenstår å få kartlagt, sier Iversen.
– Med den farten vi har tar det minst 30 år før vi er ferdige med hele kysten vår, sier han.
Sørlandet ikke prioritert
Akkurat nå er fartøyet og Iversen på Svalbard og måler. Iversen forklarer at det er der de aller verste kartene er.
– Vi må være på Svalbard i den korte sesongen som været tillater det, sier han.
– Resten av tiden prioriterer vi der det er verst langs fastlandet, sier Iversen.
Han forklarer at det er Nordvestlandet og trøndelagskysten som blir prioritert de neste fem årene. Sørlandet blir ikke prioritert.
– Dessverre for sørlendingene kommer det ikke noen nye kart for Agderkysten. Det blir tidligst etter 2017 at sørlendingene kan vente nye kart, sier han til slutt.
