Hundrevis av ansatte kan i praksis miste jobben dersom regjeringen lar Color Line få flytte Kiel-ferjene til det internasjonale skipsregisteret, ifølge Norsk Sjømannsforbund.
De ansatte i Color Line har i dag norske lønns- og arbeidsvilkår. Men dersom de to Kiel-ferjene får lov å flytte til Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), vil rederiet kunne erstatte disse med folk fra land som har dårligere og billigere ordninger, såkalte «lokale vilkår».
Et utvalg har foreslått en slik regelendring for regjeringen. Color Line har varslet at rederiet vurderer å flagge ut hele flåten, også fergene som går til Danmark og Sverige, dersom de ikke får bedre konkurransevilkår.
680 ansatte
I praksis innebærer forslaget at 680 nordmenn og andre som er ansatt på norske vilkår, kan miste jobben, ifølge Jonny Hansen, nestleder i Norsk Sjømannsforbund.
– Man må ha norske lønns- og arbeidsvilkår hvis man skal kunne bo og leve i Norge, sier han til NTB.
Color Line sier i en pressemelding at utvalgets innstilling vil gjøre det mulig for selskapet å konkurrere på likeverdige vilkår.
- Les også:
Stanse utflagging
Forslaget om utenriksfergene er bare ett av flere forslag fra det såkalte fartsområdeutvalget. Utvalget fikk i oppdrag å se på endringer i reglene for skip i NIS-registeret, for å stanse utflaggingen til utlandet.
Utvalgsleder Ole Jacob Bull sier utvalget både har hatt som mål å styrke «NOR-flagget» og prøve å få norske skip som er registrert i utenlandske skipsregistre, tilbake til Norge.
Det første kan gjøres ved å fjerne taket på den såkalte nettolønnsordningen, som er en kompensasjon til rederier som bruker norsk mannskap på konkurranseutsatt fart i norsk farvann.
Ordningen koster i dag nær 1,8 milliarder kroner i året, hvorav den største delen går til skip som går til norsk sokkel. Utvalgets forslag til endringer vil ikke føre til noen særlig økning i statens utgifter.
For å hente flere skip «hjem», har utvalget foreslått å myke opp reglene i NIS-registeret, slik at flere skip som opererer på norsk sokkel og som går i fraktefart mellom norske og europeiske havner, kan være registrert der.
Allmenngjøring?
Utvalget går også inn for å utrede om norske arbeidsvilkår skal gjelde på alle skip som går i norske farvann, også utenlandsregistrerte. Det sier Sjømannsforbundet, Norges Sjøoffisersforbund og Det Norske Maskinistforbund seg fornøyd med. Da ville det ikke være behov for å kompensere rederier som ansetter nordmenn, påpeker de.
Men Norges Rederiforbund avviser dette.
– Vi støtter ikke en allmenngjøring av norske lønns- og arbeidsvilkår, og vi har ikke sett noen forslag til løsninger hvor man kan gjøre det på en måte som kan sikre konkurransekraften til norske rederier, sier Harald Solberg, direktør for næringspolitikk i forbundet.
Han mener slike regler ikke vil la seg gjennomføre i praksis.
Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson, Else-May Botten, sier hun ser fram til den juridiske vurderingen av slik allmenngjøring.
– Arbeiderpartiet forventer at regjeringen også legger denne utredningen til grunn i sitt videre arbeid. Det burde være i alles interesse å se behovet for rekruttering av norske sjøfolk som en vesentlig del av den samlede, maritime politikken, sier hun.
Maritim strategi
Næringsminister Monica Mæland (H) fikk overlevert innstillingen mandag, og sier innspillene fra utvalget er viktig i regjeringens arbeid med en ny maritim strategi. Denne skal legges fram for Stortinget neste år.
Mæland vil ikke si noe om utvalgets forslag faller i smak, ei heller om hun er innstilt på å øke eller kutte statens utgifter til nettolønnsordningen.
– Men jeg opplever at det er et stort flertall for å ha ordninger som er konkurransedyktig med andre land, sier hun til NTB.
