Frykter en haug med «tikkende bomber»

– Det er egentlig ganske skremmende, sier Otto Pedersen.

Han er daglig leder i stiftelsen Wayback i Kristiansand, som arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet.

De besøker jevnlig fengslene i Agder, hvor de aktiviserer og har samtaler med innsatte.

To av dem er høysikkerhetsfengslene i Mandal og Froland.

– Frustrasjon som brer seg

De regnes som norges mest moderne og er bygget slik at de innsatte skal leve mest mulig likt som utenfor murene.

– Det er ikke noe god stemning der nå, slik som vi opplever det. Det er jo en frustrasjon som brer seg, og det er mange som blir innestengt.

Stiftelsen mener den dårlige stemningen har sammenheng med de store budsjettkuttene Agder fengsel er pålagt.

I 2023 er Agder fengsel pålagt å redusere budsjettet med ca. 35 millioner kroner.

Frem mot 2025 må fengselet spare ytterligere 65 millioner kroner.

– Konsekvensene kan bli at vi får en haug med «tikkende bomber», sier Pedersen.

Opptil 20 timer i isolasjon

Fengselsleder ved Agder fengsel, Rolf Velle, sier kuttene i hovedsak vil ramme bemanningen.

Det vil igjen gå utover tilbudet til de innsatte.

– Vi vil få mer isolasjon, mindre fellesskap og mindre positivt innhold. I verste fall kan det godt hende at vi begynner å nærme oss 20 timer i døgnet på celle for enkelte.

Otto Pedersen i Wayback slet selv med rus i 25 år, og var inn og ut av fengsel.

Til slutt ble ha syk av å sitte i isolasjon.

– Man bygger seg opp en del bitterhet og hat når man sitter inne. Man har mye følelser som man kanskje ikke får bearbeidet. Det å slippe mennesker ut i samfunnet igjen etter såpass lang, og kanskje alvorlig isolasjon, er skummelt.

Kritikk for isolasjon

Norge har over flere år fått kritikk for bruken av isolasjon i fengsler. Blant annet fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Sivilombudet og Den europeiske torturforebyggingskomitéen (CPT).

Sivilombudet har i sin særskilte melding til Stortinget om isolasjon i 2019 dokumentert alvorlige utfordringer knyttet til isolasjon i norske fengsler.

Kristian Mjåland er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Agder (UiA), og jobber med fengselsforskning.

Han er bekymret for konsekvensene av de kommende budsjettkuttene.

– Hvis de nyeste fengslene i Norge blir nødt til å sperre folk lengre inne på cella fordi det ikke er budsjetter til bemanning, så er det stikk i strid med det Stortinget ønsker at kriminalomsorgen skal gjøre. Og det er veldig alvorlig.

Et paradoks

Nær 2 milliarder kroner ble brukt på å bygge de to høysikkerhetsfengslene i Mandal og Froland, som åpnet i 2020.

Fengslene ble bygd med et mål om at de innsatte kan ta utdanning og få arbeidstrening.

Det blir det nå trolig mindre av i årene fremover.

– Det er et kjempestort paradoks hvis det nå viser seg at det ikke er penger til å utnytte ideen bak hele fengselet. Og det tyder jo på veldig dårlig planlegging, sier Mjåland.

Ifølge Mjåland er god relasjon mellom innsatte og ansatte helt avgjørende for hvordan soningen og rehabiliteringen blir.

– Det vi vet fra forskning er at en god relasjon mellom ansatte og innsatte er veldig viktig for klimaet i et fengsel, og for integreringen i samfunnet etter endt soning.

Tøft for de ansatte

Pedersen i Wayback peker også på at det ikke bare er de innsatte som vil lide av de store budsjettkuttene.

– Jeg syns synd på de ansatte som må jobbe under disse vanskelige forholdene. Det er veldig mange flotte fengselsbetjenter, og nå blir de også på en måte skadelidende. De får ikke gjort den jobben som de er satt til.

Regiondirektør i kriminalomsorgen sørvest, Tanja Rosså Ødegård deler den bekymringen.

– En stor bekymring for oss er at vi ikke får ansatte som ønsker å jobbe i kriminalomsorgen, og at mange ansatte slutter, nettopp fordi at det er så mye negativt fokus rundt økonomi. Det kan få konsekvenser på lang sikt.