Frp vil senke den kriminelle lavalderen – Barneombudet er uenig

– Nesten 4500 unge ble utsatt for vold i 2022, og Agder hadde den største veksten. Vi kan ikke la dette fortsette, sier Sylvi Listhaug (Frp).

Denne uka har NRK fortalt at unge jenter helt ned i 13-års alderen sprer frykt i Kristiansand. De lugger, slår og sparker tilfeldige ofre mens volden filmes og spres på nett.

Foreldre sier de føler seg maktesløse, og ber om at den kriminelle lavalderen senkes.

For et par uker siden var ungdom i alderen 13 til 18 år involvert i et masseslagsmål på Ekebergsletta under Norway Cup.

Tidligere har NRK også fortalt at mindreårige ungdommer raner og skaper frykt i ungdomsmiljøet.

SSB rapporterte i 2022 at antall siktede i aldersgruppen 5 til 14 år har økt de siste fem årene.

I avhør skal flere av barna ha sagt at de vet at de ikke kan straffes, ifølge politiet.

Vil ha unge på institusjon

I høst skal Fremskrittspartiet fremme et forslag på Stortinget om å senke den kriminelle lavalderen til 14 år.

I Norge er den kriminelle lavalderen 15 år. Dersom du er yngre enn 15 kan du ikke bli straffet av politiet eller domstolen.

Sylvi Listhaug (Frp) mener det er helt nødvendig å gi politiet flere virkemidler.

Partilederen tar blant annet til orde for at mindreårige som gjentatte ganger begår alvorlig kriminalitet bør ha et institusjonstilbud.

– Det er nødt til å være tettere oppfølging av unge som begår kriminalitet. Hvis de ikke greier å slutte, må vi finne nye virkemidler for å holde de borte fra gata, sier Listhaug.

Hun mener det både handler om å beskytte samfunnet, men også få de som utfører volden på rett kjøl.

Les også Politimesteren etter Norway Cup-bråket: – Det må få konsekvenser

– En fallitterklæring

Barneombud Inga Bejer Engh mener det ikke er veien å gå at 14-åringer skal kunne straffes.

– Det tenker jeg vil være en fallitterklæring.

Hun mener senking av den kriminelle lavalderen ikke vil løse problemene.

– Uansett hvor man setter grensen for den kriminelle lavalder, så skal barn ha hjelp. Vi er pålagt å ha alternativer til straff både om er over og under 15, så det vil nødvendigvis ikke løse noe.

Bejer Engh sier det er tilbudene i kommunene det må gjøres noe med.

– Vi vet mye om hva som fungerer for å hjelpe disse ungdommene, men tiltakene finnes ofte ikke i kommunene.

– Må gjøre alt vi kan

Kristiansand kommune jobber aktivt sammen med politi og andre etater for å få bukt med volden som har eskalert i sørlandsbyen.

– At det er unge folk gjør selvfølgelig at dette er ekstra bekymringsfullt. Vi må være mer bevisste på dette, sier ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap).

I vårsemesteret ble det satt inn betydelig flere ressurser fra kommunens side i skolen for å forebygge volden. Det blir det også til høstsemesteret.

– Vi kan ikke ha den utviklingen vi har hatt de siste månedene. Det er enda viktigere at vi gjør alt det vi kan, sier ordføreren.

Ryster politikere

Flere politikere reagerer kraftig på videoen av volden fra kjøpesenteret i Kristiansand.

– Det skal være trygt å ferdes i alle våre byer. Og det er spesielt alvorlig når det er så unge mennesker som utøver volden.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har snakket med Kristiansands ordfører om situasjonen.

– Nå virker det for meg som om de har full trykk på dette i Kristiansand. Det er veldig bra. Man samler ulike ressurser som jobber rundt barn og unge for å få bukt med dette.

Tidligere statsminister og Høyre-leder Erna Solberg mener man må vite mer om hvorfor dette skjer og at man kan være tydeligere i reaksjonsform, uten å bruke straff.

– Det kan man gjøre sammen med foreldrene. For eksempel kan man iverksette tiltak som sier de ikke får lov til å være i visse områder, eller skille av jentegrupper som oppfører seg på denne måten.

– Har ikke skyldevne

Jon Petter Rui er professor ved det juridiske fakultetet i Bergen.

Han mener man ikke må forhaste seg med å skulle senke den kriminelle lavalderen.

Rui sier barn ikke har skyldevne.

– Altså evnen til å forstå at man har gjort noe som medfører strafferettslig skyld, sier Rui.

– Man bør tenke gjennom i hvilken grad virkemidlene vil fungere, og om de vil føre til mindre kriminalitet, legger han til.

Dersom barn og ungdom begår kriminelle handlinger vil det etter omstendighetene være en sak for barnevernet.

Det mest omfattende tiltaket er tvangsplassering på institusjon.

– Vi må identifisere hva slags tiltak vi allerede har. Da har man et rettslig grunnlag for diskusjonen, sier Rui.

550 ekstra millioner

Justis – og beredskapsdepartementet sier til NRK at de vil gå i dialog med politiet for å finne gode løsninger.

– Vi merker oss at politiet i Oslo nå ber om flere hjemler og bedre verktøy. Politiet fikk en rekordstor tilleggsbevilgning på 550 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett like før sommeren, som snart vil komme politidistriktene og Oslo til gode, sier statssekretær Geir Indrefjord (Sp).

Han forteller at departementet også har hatt et forslag om å stramme inn reaksjonene på ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ute på høring.

– Det innebærer blant annet å innføre klare tidsfrister for oppstart av reaksjonene og redusere antall samtykker fra ungdom.