Hopp til innhold

Går på børs og henter inn 7 milliarder: – Dette er industrihistorie

Planene til Freyr ble beskrevet som et «luftslott». Nå går selskapet på børs i det de mener er starten på et nytt kapittel i norsk industrihistorie.

Norske kommuner står i kø for å bli batteri-kommune.

Før jul gikk Hydro, Equinor og Panasonic sammen ut og etterlyste kontakt med kommuner og regioner i Norge hvor det er mulig å bygge en storskala batterifabrikk.

Der planen er å etablere en massiv fabrikk for litium-ion-batterier i Norge.

Men i Rana har de kommet et godt stykke lenger i prosessen. I dag annonserer Freyr at de går på børsen i New York, og slik sikrer 7,3 milliarder til investeringer.

Dermed er de ett stort skritt nærmere realisering.

– Dette er industrihistorie. Vi har sikret 7,3 milliarder til å realisere Norges første batterifabrikker. De skal vi snart begynne å bygge i Mo i Rana, sier konsernsjef i FREYR, Tom Einar Jensen, til NRK.

– Dette representerer stor milepæl i ny, tung industriutvikling i Nord-Norge.

1500 nye arbeidsplasser

Dette «markerer igangsettelsen av en av Fastlands-Norges største industrisatsinger i nyere tid med planlagte investering på rundt 20 milliarder koner», heter det i en pressemelding.

Teknisk sett blir det fem fabrikker inne i Mo industripark. Det blir mindre fabrikker som kan produsere mer, enn hva som tidligere ble forespeilet.

Fabrikken i Mo i Rana vil gi 43 gigawattimer med battericelleproduksjon innen 2025.

Satsingen forventes i første omgang å skape rundt 1500 arbeidsplasser på Helgeland de kommende fire-fem årene.

Produksjonsstart er ventet i løpet av 2022. Prosessen med å bestille utstyr til de første produksjonslinjene for battericeller er alt i gang.

Tom Einar Jensen ved Freyr.

Tom Einar Jensen ved Freyr.

Foto: Freyr

Kapasiteten vil øke frem mot 2025, med det selskapet beskriver som «industriell storskala battericelleproduksjon i Norge».

Tilgang på billig grønn energi og en unik industrikompetanse på Mo gir et stort konkurransefortrinn internasjonalt, sier Jensen.

– Det å være børsnotert i New York gir oss dessuten tilgang på verdens fremste og største kapitalmarked. Og noen av de største og tøffeste investorene i verden.

– Det mener vi er viktig. Det å bygge avkarboniserte batterier i voldsom stor skala, med stor hastighet, vil kreve stor mengde kapital. Å gå på børs gjør oss is stand å akselerere og øke planene våre kontinuerlig fremover.

Ny batterifabrikk i Mo i Rana

Her er en tidlig skisse av prosjektet.

Foto: Illustrasjon: Nordconsult

Stort potensial

Battericeller brukes til mangt. Det er de minste byggeklossene i batteripakkene som inngår i eksempelvis elbiler. Kortbanefly, stasjonær laging av kraft, skipsfart og fornybare kilder som solenergi er andre bruksområder.

Markedspotensialet beskrives som enormt: Hele 5000 gigawattimer per år innen 2030, skriver Freyr i en pressemelding.

I en NHO-rapport står det at dersom Norge lykkes med battericelleproduksjon, vil dette skape store verdier for Norge. Omsetningspotensialet anslås til 9 milliarder euro årlig i 2030 og 18 milliarder euro i 2050.

En pressemelding hos Siemens antyder behov for hele 120 nye batterifabrikker som kan produsere batterier i stor skala fram mot 2030.

Behovet for batterier til elbiler driver langt på vei veksten, men også behov for å kunne lagre strøm fra fornybare kilder.

Den nye batterifabrikken blir liggende i Mo industripark.

Det er Rana industripark som er stedet for de nye fabrikkene.

Illustrasjon: SENORD

Bak står kampen mot klimaendringer og et nødvendig grønt skifte. Det er dette som er ventet å skape en kraftig vekst i etterspørselen etter batterier det neste tiåret.

Ordfører Geir Waage vil ikke ligge på laurbærene. Han vil straks starte jobben med å se hvordan de kan få mest mulig ut av etableringen.

– I vår vennskapskommune Skellefteå i Sverige, hvor batterifabrikken NorthVolt er under bygging, har de allerede oppjustert forventningene til befolkningsvekst. Det skal vi også gjøre her i Rana.

Kritikk

Batteriplanene på Mo har imidlertid også skapt debatt. Kritikerne har kalt det et «luftslott» og et «nytt Danny Hayes-eventyr».

Jensen medgir at det å starte opp et nytt selskap med så store ambisjoner, skapte mange reaksjoner da planene først ble presentert.

– Mye er skrevet og sagt av folk rundt våre intensjoner. Vi forstår det. Det er en hårete ambisjon vi har hatt, men som nå er vesentlig nærmere realitet.

– Mange trakk på smilebåndet. I dag trekker også mange på smilebåndet, men av litt andre grunner, sier konsernsjefen.

Direktør Ole M. Kolstad i Rana Utvikling er veldig fornøyd.

– Ikke bare skal Norges første battericellefabrikk bygges i Mo i Rana, men vi får en av verdens mest moderne battericellefabrikker lokalisert her. Den nye 24M-teknologien innebærer at det skal produseres såkalt semi solid state-batterier, som er svært framtidskompatibel, sier Kolstad.

Rana Utvikling får nå henvendelser fra hele verden som følge av FREYR sin etablering.

Ole M. Kolstad i Rana Utvikling

I medvind

At Freyr virkelig er i medvind, kommer også fram av prisene på Freyr-aksjer.

I oktober var Freyr verdt 700 millioner kroner. For to uker siden 2,1 milliarder kroner. En formidabel og rask vekst, skriver Rana Blad.

Rana kommune kjøpte i fjor vår aksjer for 10 millioner kroner i Freyr. Disse aksjene har nå en papirverdi på 100,03 millioner kroner, ifølge avisa.

Kommunen møtte massiv kritikk etter oppkjøpet, men EFTAs overvåkningsorgan endte med å lukke klagesaken.