Flått-boom i Arendal

Det er fire ganger flere flått i år enn i fjor i Arendals-området.

Flått på blad

Det er funnet fire ganger så mange flått i skogen i år enn i fjor.

Foto: Nyhetsspiller / NRK

Hvis du skal tilbringe mye tid i skog og mark i sommer, er det verdt å fortsette og lese.

Det er nemlig funnet fire ganger så mange flått i skogen i år enn i fjor.

I alle fall der Agder Flått og Viltundersøkelser har kartlagt bestanden, forteller daglig leder Knut Engelskjøn.

Vi ble med ham på flåttsanking på Hove.

Daglig leder i Agder Flått og Viltundersøkelser, Knut Engelskjøn samler flått på små glass.

Daglig leder i Agder Flått og Viltundersøkelser, Knut Engelskjøn samler flått på små glass.

Foto: Pål Tegnander / NRK

På jakt etter flåtten

- Nå skal vi sjekke om det er flått inne i et tett kratt. Folk går jo ikke inn her, men det gjør rådyr, og her er det veldig, veldig mye flått til vanlig, sier Engelskjøn.

Med et hvitt frottèhåndkle, provisorisk montert på en skistav, stryker han skogbunnen forsiktig i et visst antall sekunder.

Med seg har han et glass med 70% sprit, som han legger de små krypene i. Det har han gjort mye nå på forsommeren, på grunn av et forskningsprosjekt som handler om flått og rådyr.

- Flåttene skal undersøkes ved Universitetet i Agder, med tanke på Borrelia-bakterien, forteller han.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Undersøker smitteforholdene

Mange mener at rådyr er den store synderen når det gjelder å spre flått.

Men Engelskjøn og kollegene i Agder Flått og Viltundersøkelser vil finne ut om rådyr egentlig er i stand til å spre Borrelia-smitte fra flått til nye flått - og deretter til mennesker.

- Vårt utgangspunkt er at de ikke kan det, men smågnagere kan det, sier han.

- Der er det en! Se der, der er en til!

Innenfor et område på en kvadratmeter finner han sju flått med en gang.

- Det sier oss at det har vært en veldig lav dødelighet i vinter. Flåtten har hatt en god vinter. Ikke barfrost i det hele tatt, sier han.

Flått

Flåtten på Sørlandet har hatt en god vinter.

Foto: Illustrasjon Hallvard Elven / FHI

- Ingen grunn til bekymring

Til tross for den kraftige økningen i flåttbestanden, mener Engelskjøn at det ikke er noen grunn til bekymring for skogvandrerne.

- Nei, nei, nei, nei, utbryter han.

- Man må bare være obs, og passe på å sjekke seg selv - og sjekke hverandre.