«Uvanlig» norsktime hylles: – Kan inspirere elever til egen skriving

– En behøver ikke være flink i grammatikk og rettskriving for å lage en god historie. Det gjelder å dikte, bruke fantasi og utvikle handling, sier forfatter og journalist Guttorm Eskild Nilsen.

I klasserommet på Lyngmyr ungdomsskole i Tvedestrand er læreren byttet ut med forfatteren.

Det er uvanlig stille da forfatteren, med 11 bøker på CV-en, gir elevene beskjeden.

– De skal snart skrive sin egen krim.

Selv hata Nilsen både stil og norskfaget på skolen. Men så ble han altså forfatter og journalist.

Store forskjeller på opplæring

Reaksjonen fra elevene er lett nikking, og litt forbauselse. Det er jo tross alt en norsktime.

– Det er rart at en krimforfatter var dårlig i norsk på skolen. Men det viser at man klarer det man vil, sier elev Thea Moen.

Fabian Jaskulski liker at det skjer noe annerledes i norsktimene.

– Jeg fikk mange spennende bilder i hodet. Om døde folk og spennende steder, sier han.

– Motiverende for elever

Hvordan det egentlig står til med skriveferdighetene til ungdomsskoleelevene er høyst usikkert.

Det finnes faktisk ingen verktøy som måler kvaliteten på skriveopplæringa på noe nivå i norsk skole.

– Men en rekke mindre studier av skriving i norsk skole, indikerer at det er store forskjeller i hva slags skriveopplæring elevene får, sier Arne Johannes Aasen, leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking ved NTNU.

Han sier at kreativ skriving og det å skape gode historier er særlig relevant i norskfaget.

– Det er flere sider ved språket som elevene kan lære om gjennom å skrive fortellinger, for eksempel kriminalnoveller. I tillegg vil det være motiverende for noen elever å skrive kreative tekster.

Han mener derfor at kreativ skriving bør være en fast del av den skrivingen elevene får prøve og får utvikle i skolen.

Han mener også at skriveferdighetene bør måles med nasjonale skriveprøver. Akkurat som for lesinga.

Lahlum vil inspirere

Det er Hans Olav Lahlums krimfestival som står bak tiltaket som er en del av den kulturelle skolesekken. Målet er å få opp interessen for genren hos de unge.

En jury bestående av flere krimforfattere, blant annet Lahlum selv, skal gå gjennom elevenes tekster og plukke ut gode historier.

Målet er å gi disse ut i en bok som presenteres på krimfestivalen i Tvedestrand i slutten av februar.

– Jeg tror det er en god ide for unge folk å lese og skrive og testet ut egen kreativitet med krimhistorier. Og håpet med et sånt eksperiment er at noen finner ut at de faktisk kan tenke seg å skrive en eller annen form for litteratur, sier Lahlum.

– Blås i reglene – skriv i vei!

Kjersti Lundetræ er professor i spesialpedagogikk og leder for Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved Universitetet i Stavanger.

Hun mener det er flere gode sider ved å la elevene arbeide mot et konkret mål som man har i dette krimprosjektet.

– Å lære av en ekte forfatter kan inspirere elever til egen skriving. Og det kan være spennende å lære om hvordan ekte forfattere arbeider. Og få noen triks og knep som gjør skrivingen lettere, sier Lundetræ.

At det i krimundervisningen her legges mindre vekt på rettskriving og grammatikk, er hun ikke bekymret for.

– Når en jobber med skriving, kan det være lurt å blåse i regler og bare skrive i vei. Det språklige er det lett å fikse på til slutt.

Hun har selv eksempler på gode språkfolk som har hatt dårlig karakter i norskfaget.