– Nå når silobygget står ferdig er det veldig stas at vi var inne på riktig spor den gangen, og at det har blitt et kunstmuseum.
Det sier sivilarkitekt Liv-Marit Løvdal Engebu.
Da hun og Ane Lefstad skrev sin masteroppgave som arkitektstudenter på NTNU i 2006, var temaet transformasjon av gamle bygg.
Studentene bestemte seg for å transformere kornsiloen i Kristiansand til en kunstsilo.
I helga, 18 år senere, åpnet Kunstsilo i Kristiansand.
Ble stilt ut
Studentenes prosjekt ble stilt ut av Agder Kunstsenter i Kristiansand sommeren 2006, og i byhallen på høsten.
Fædrelandsvennen skrev sak om utstillingen deres den gangen.
– Kommunen har flere store planer og prosjekter på gang, og dette dreier seg om en privat silo. Foreløpig har vi ikke behov for å følge det opp, sa daværende kulturdirektør Dagny Anker Gevelt til avisen.
Kornsiloen bevares
2006: Kommunen starter arbeidet med å regulere bevaring av kornsiloen, og to år senere legger Christanssands Møller ned silodriften. Den prisvinnende siloen ble opprinnelig bygd i 1935, og er en av landets fremste eksempler på funksjonalistisk arkitektur.
Gir bort kunstsamlingen sin
2015: Fondsforvalter Nicolai Tangen gir bort kunstsamlingen sin på over 1000 verk til hjembyen sin Kristiansand.
Tangen-samlingen, som den kalles, består i 2024 av over 5500 verk. Den omtales som den største og viktigste samlingen av nordisk modernistisk kunst fra 1920 til i dag.
Nedsetter arbeidsgruppe
2015: Formannskapet i Kristiansand setter ned en arbeidsgruppe som skulle se på ny lokasjon for Sørlandets kunstmuseum og Tangen-samlingen. Tangen selv skal ha ønsket å legge museet til den gamle kornsiloen.
Arkitektkonkurranse
2016: Kristiansand kommune utlyser en arkitektkonkurranse. 101 bidrag kommer inn. Juryen med daværende ordfører Harald Furre utpeker arkitektkontorene Mestres Wåge Arquitectes og MX_SI Architectural studio som vinnere av konkurransen.
Evig disposisjonsrett
2016: AKO Kunststiftelse blir opprettet. Det blir gitt evig disposisjonsrett av Tangen-samlingen til daværende Sørlandets kunstmuseum i regi av AKO Kunststiftelse.
Stiftelsen har som formål å samle, kjøpe og gjøre modernistisk kunst fra 1900-tallet tilgjengelig for allmennheten.
Cultiva gir 100 millioner
2018: På et ekstraordinært styremøte i januar sier stiftelsen Cultiva ja til å bevilge 100 millioner kroner til Kunstsilo.
Stiftelsen legger likevel inn noen forbehold i vedtaket. Blant annet må resten av finansieringen av museet på plass.
Regjeringen gir 175 millioner kroner
2018: Regjeringen gir 175 millioner kroner til bygging av Kunstsilo. Kulturminister Trine Skei Grande sier:
«Kunstsilo vil ikke bare bidra til å løfte kulturlivet i Kristiansand og regionen rundt, men også til at Sørlandet får en svært sentral rolle i det norske kunstlandskapet».
Grønt lys for Kunstsilo
2018: Fylkestingene i Aust- og Vest-Agder sier også ja til kunstsiloen, og skal støtte prosjektet med til sammen 30 millioner kroner.
2019: Vest-Agder fylkesting sier ja til å øke tilskuddet til kunstsiloen i Kristiansand.
Kunstsiloprosjektet blir dermed fullfinansiert.
Byggestart Kunstsilo
2019: Arbeidene på siloen starter i september samme år som prosjektet blir fullfinansiert. Åpningsdag blir i første omgang satt til 2022.
Blir 100 millioner dyrere
Oktober 2021: Prisen blir 100 millioner kroner dyrere enn planlagt. Årsaken er forsinkelser og økte byggevarepriser. AKO Foundation garanterer for disse 100 millioner kronene.
710 millioner kroner
2024: Prislappen på Kunstsilo-bygget ender på 710 millioner kroner.
Av dette har det offentlige bidratt med 350 millioner. Nicolai Tangen og AKO Foundation skal i tillegg til samlingen på rundt 500 millioner, ha bidratt med 210 millioner til byggingen.
Større grep
Engebu forteller at studentoppgaven i 2006 gikk ut på å finne ut hva bygget kunne brukes til.
I begynnelsen så de flere muligheter for den gamle siloen.
– Vi brukte ganske mye tid på å drodle, men vårt fokus var at det skulle være tilgjengelig og et opplevelsessenter i en eller annen form.
Ane Lefstad og Liv-Marit Løvdal Engebu foran kornsiloen i 2006.
Foto: privatVisjonen ble et internasjonalt visningssted for tekstilkunst.
– Men det ble ikke så mye tekstilkunst?
– Jeg så det hang ett verk på veggen der, smiler Engebu.
I oppgaven tegnet jentene i detalj hvordan hele siloen kunne transformeres til et spektakulært kunstsenter. De kalte den «artSilo».
Når Engebu står inne i dagens Kunstsilo og ser seg rundt, sier hun at hennes og medstudentens konsept var veldig annerledes enn slik kunstsiloen fremstår nå.
– Nå har de tatt større grep og kuttet bort store deler av siloen, men det har fått en veldig fin effekt med flotte rom, sier hun.
FERDIG RESULTAT: Kunstsilo sett fra innsiden.
Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRKMateriale forsvant
Sivilarkitekten forteller at det var stor interesse for prosjektet deres den gangen.
– Alt av materiale forsvant. Folk plukket det med seg, så det var ikke så mye å hente da vi skulle ta ned utstillinga. Jeg tror folk synes det var en fasinerende tanke å bruke siloen til kunst, sier Engebu.
Hun forteller at hun ikke har tenkt så mye over at det muligens var hun og medstudenten som begynte hele prosessen.
– Det viktigste for meg var at bygget ble offentlig tilgjengelig. Det har en stor verneverdi i mine øyne, sier hun.
Stolt veileder
Prosessor ved NTNU Eileen Garmann Johnsen var veileder på masterprosjektet.
Hun er veldig stolt av de tidligere studentene sine.
– Det å lansere ideer i tidsaktuelle saker er noe vi oppfordrer studentene våre til å gjøre, og noen ganger som her, har det stor betydning for det som skjer, skriver hun til NRK.
I løpet av åpningen lørdag var det nærmere seks tusen mennesker innom Kunstsilo.
– Og søndag var 1460 gjester på besøk, skriver kommunikasjonsrådgiver Sunniva Rognmo Thakre til NRK.
Sivilarkitekt Engebu synes kunstsiloen har blitt fantastisk.
– Jeg er strålende fornøyd, og stolt over at vi har klart å få til noe sånt i Kristiansand, sier hun.
