Byggingen av automatiserte gårdsbruk har stanset helt opp.
For få år siden etablerte bønder på Sørlandet en rekke slike fjøs for å kunne overleve i landbruket, men høyere byggekostnader og driftsutgifter gjør at nesten ingen lenger våger å investere.
På Østlandet, i Trøndelag og på Jæren satses det fremdeles i større grad, men på flere mindre jordbrukssteder legger mange ned driften.
Mange usikre på videre drift
Ifølge Noregs bondelag planlegger 25 prosent av alle bønder i Norge å legge ned driften. 50 prosent vet ikke hva de vil gjøre i framtiden, mens 25 prosent vil satse og investere.
Aust-Agder ligger spesielt dårlig an når det gjelder bønder som vil satse videre, fordi bøndene her ikke har store nok gårder til å overleve. Likevel ligger ett av landets største og mest moderne fjøs i Austre Moland i Arendal.
Her står kuene pent i kø for å komme inn den høyteknologiske melkeroboten, som gjør hele jobben for bonden.
Nødvendig å investere
- Her er vi tilskuere. Vi må lære opp maskinen når vi får ei ny ku. Da viser vi den hvor pattene er og når den har lært det én gang så kan den det, sier bonde - og tidligere leder i bondelaget i Aust-Agder - Lars Woie.
Det er dyrt, men helt nødvendig å investere i større og mer moderne fjøs for å overleve som bonde, mener Lars Woie.
Foto: Espen Bierud / NRKHan og de to andre bøndene som eier Hi-tec fjøset, drev tidligere hver for seg på gamlemåten. De var nære ved å gi opp, da de i stedet valgte å satse 11 millioner kroner på et fjøs der alt er automatisert og tilpasset hvert eneste dyr. Selv det å bli klødd på ryggen gjøres nå av roboter.
- Her står kuene ivrige etter å komme inn i melkeroboten, vi har ikke noen problemer. Fordelen er at vi slipper å melke morgen og kveld, og det er også en fordel for kuene som kan gå å bli melket når de vil, sier Woie.
Måtte satse for å fortsette
På behagelig avstand i kontrollrommet, kan dyrene og alt som foregår ute i fjøset overvåkes og styres via en datamaskin. Sensorer som passer på melking og foring, frigjør verdifull tid for bøndene.
- Vi tre som har gått sammen så at hvis vi skulle fortsette som bønder så måtte vi modernisere våre gamle fjøs. Hadde vi ikke gjort det, ville vi kanskje ha avviklet i løpet av fem til ti år, sier Woie.
Slik ser Hi-tec fjøset i Austre Moland ut. Dette er et av Norges største og mest moderne fjøs.
Foto: Espen Bierud / NRKLikevel er det fremdeles kun ett slikt fjøs i hele Aust-Agder, og utviklingen har stanset opp.
- Veldig mange har vært innom her for å se hva vi har gjort. Tilbakemeldingene fra de fleste er at de er skeptiske på grunn av de kolossale kostnadsøkningene som har kommet de siste to årene. Spesielt det siste året har de vært formidabelt. For vår del er det snakk om økte utgifter på 400 000 kroner i år.
Ingen vil overta umoderne bruk
Likevel finnes det ikke noen alternativer til moderne helautomatiserte fjøs, mener de tre som nå driver ett av landets største i sitt slag. På bygdene er det lite optimisme å spore for de få småbrukene som er igjen og som driver på gamlemåten.
Melkeroboten i Hi-tec fjøset har lært hvordan hver enkelt ku skal melkes og måler hvor mye melk som kommer fra hver spene.
Foto: Espen Bierud / NRK- Den ene etter den andre slutter. Det vi ser i bygda her og i områdene rundt, er at det rett og slett går i veggen, sier Ole Skjulestad, som er en annen av de tre bøndene som har satset i Arendal.
- Det er store problemer med den neste generasjonen som skal overta. De brukene som før gikk rundt med 15 kuer, legges nå ned. Unge må ha rasjonelle og interessante oppgaver for at de vil fortsette.
- Det må satses på større enheter, men så stopper det opp fordi det blir for dyrt, sier Hi-tec bonde Ole Skjulestad.
