– Jeg sitter igjen med en god opplevelse, men samtidig en opplevelse av at det ikke var et valg.
Katrine Bragdø fra Mandal i Lindesnes snakker om sønnens Teodors (21) begravelse for ett og et halvt år siden.
Den ble holdt i Mandal kirke, selv om familien egentlig kunne tenke seg en humanistisk begravelse.
For da familien skjønte at det ikke var noen plan for å gjennomføre en livssynsåpen begravelse, fant de ut at det ble for mye å organisere selv.
– Da måtte vi bestille lokale, få noen til å holde tale, bære stoler og pynte selv. Vi hverken orket eller klarte å tenke på mer. Brutaliteten og sjokket var så stort.
Ifølge verdbegravelse.no innebærer en livssynsåpen gravferd at familien fritt til å forme innholdet i seremonien.
Det er vanlig å holde livssynsåpne gravferder i nøytrale seremonirom, vanligvis gravkapeller.
Ifølge en undersøkelse som Opinion gjorde for Den norske kirke i 2021 ønsker fire av ti gravferd et annet sted enn kirken.
Katrine Bragdø forteller at hun ikke orket å arrangere sønnens begravelse selv midt i sjokket og sorgen.
Foto: Hans Erik Weiby / NRKOpplevde at det ikke var et valg
Bragdøs sønn hadde diabetes, og selv om man visste at det var en fare for at han kunne dø, var det et sjokk for familien.
Og da de tok kontakt med begravelsesbyrået, ble ting fort hektisk.
– Det ble kjempetravelt med samtaler og mye som skulle tenkes gjennom. Man skal ta stilling til ting, men skjønner ikke opp ned på noe som helst.
Presten som var konfirmasjonsansvarlig da Teodor ble konfirmert ville holde begravelsen, og familien takket ja.
– Det ble en fin og nær samtale med henne og en vakker begravelse. Det var viktig å ha det i kirka for den kunne ta flest, 200 inne, på slutten av korona.
Bragdø skryter av presten og forteller at hun tilrettela seremonien da hun skjønte at familien ønsket en begravelse i mer humanistisk retning.
Katrine Bragdø viser frem et bilde av seg selv på sønnen Teodors grav.
Foto: Hans Erik Weiby / NRKHennes nåværende mann (ikke pappaen til Teodor) jobber til info som organisasjonsrådgiver i Human-Etisk Forbund.
– Veldig beklagelig
– Jeg mener at det er veldig beklagelig at man må gå på akkord med sine egne og den avdødes ønsker i en så krevende fase av livet, sier styreleder i Human-Etisk Forbund Christian Lomsdalen.
Han sier dette viser at kommunene ikke har gjort jobben sin med å sørge for at det eksisterer gode og verdige livssynsåpne seremonirom tilgjengelig for alle innbyggere.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe sier at det ikke er lovpålagt for kommunene å tilby slike seremonirom, men at regjeringen jobber for at alle kommuner skal ha det tilgjengelig.
– Vi lever i et livssynsåpent samfunn der alle skal kunne ha en seremoni ved begravelsen i tråd med sitt livssyn. Nå er tiden inne for at alle kommuner løfter denne saken og ser på om dette er ivaretatt, sier hun.
Christian Lomsdalen i Human-Etisk Forbund mener det er beklagelig at det ikke finnes flere alternativ til livssynsåpne seremonirom i landet.
Foto: Monica Johansen / HEFTilskuddsordninger lite brukt
Toppe forteller at kommunene kan søke på en tilskuddsordning, som finansierer en tredel av prosjektkostnadene.
– Men vi ser at det blir for lite brukt. I første omgang vil jeg løfte fokuset og oppfordre alle kommuner til å vurdere lokale behov, gjerne i samarbeid med organisasjoner og livssynssamfunn for å få til de fleksible rommene man ser etter, sier hun.
Kjersti Toppe ønsker at flere kommuner tar initiativ til å etablere livssynsåpne seremonirom.
Foto: Tom Balgaard/NRKKjentes ikke riktig
Katrine Bragdø føler også at kirka gikk på kompromiss med seg selv under Teodors begravelse.
– De har sin tro å være tro mot. De gjorde det på en veldig fin måte for oss, men jeg vet ikke om det kjentes riktig å legge sitt til side. Det er ikke rettferdig mot dem, eller mot oss.
Bragdø mener at vakre omgivelser kan gjøre godt i vanskelige stunder.
– Man trenger vakre omgivelser å være i. En kantine eller gymsal er ikke det samme.
Nå håper hun at flere vil få muligheten til å velge livssynsnøytrale seremonirom i fremtiden.
– Dette er tanker jeg har tenkt i ettertid. Der og da mista jeg all kraft i kroppen bare jeg skulle gå over gulvet for å hente meg noe og klarte ikke å tenke på de tingene.
Rådmann i Lindesnes kommune Kyrre Jordbakke, sier kapellet i Mandal regnes som livssynsnøytralt og brukes med noe tilrettelegging når det er ønsket.
Bragdø sier størrelsen på kapellet er en utfordring.
– Vi kunne valgt kapellet, men da var det mange som ikke hadde fått plass, sier hun.
Han nevner også at kommunestyresalen og en del andre rom jevnlig brukes til vielser.
Andås begravelsesbyrå, som tilbyr sine tjenester i blant annet Mandal, opplyser på sine nettsider at de har et seremonirom i nabokommunen Kristiansand som kan benyttes av familier som ønsker livssynsåpen begravelse eller bisettelse.