– Der synes det veldig godt at det faller ut murbiter.
Prost Jorunn Raddum peker opp på veggen til den store røde teglsteinskirken midt i Arendal sentrum.
Forfallet på Trefoldighetskirken fra 1888 er lett å få øye på. Flere steder har biter av murstein falt av.
– Vi pleier å bruke inngangen vår ved sakristiet, og når vi kommer der om morgenen så ligger det ofte ganske store biter som har falt ned fra murveggen, sier prost Jorunn Raddum i Arendal prosti.
Prost Jorunn Raddum viser frem mursteinsbiter inne i Trefoldighetskirken i Arendal.
Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK
Må restaureres
Trefoldighetskirken må restaureres. Og det er ikke den eneste av den norske kirkes ærverdige bygg som trenger kraftig vedlikehold.
I fjor etablerte regjeringen et fond på 10 milliarder kroner, der pengene skal gå til nettopp kirkerestaurering.
100 millioner skal brukes i år, så trappes opp mot 500 millioner de følgende årene.
Til sammen er det nå 59 kirker landet over som ber om penger fra Kirkebevaringsfondet.
Agder er det fylket som har sendt flest søknader. Se hele listen her:
– En utfordring er jo tidligere arbeider som er gjort, sier riksantikvar Hanna Geiran på vei inn i midtskipet i kirken.
Riksantikvaren vil ta tak i forfallet som rammer mange kirkebygg i Norge.
– Vi er jo et land uten slott og borger. Men vi har kirkene våre. De er fantastisk viktige kulturminner og brukshus. Det er steder hvor folk møtes i glede og sorg i livet, sier Geiran.
Mye murpuss har skallet av veggene på innsiden av Trefoldighetskirken i Arendal.
Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK
Dyrt for kommunene
100 millioner kroner i år skal økes til 500 millioner i året i fortsettelsen. Det har regjeringen bestemt gjennom den såkalte bevaringsstrategien.
For det er mange kirker som ikke er blitt tatt vare på.
– Kirkene har vært knyttet til kommuneøkonomien. Det kan være svært krevende for en kommune å prioritere. Derfor er det veldig viktig at staten nå går inn med store midler til våre kirker, sier riksantikvaren.
NRK forklarer
Hva er egentlig Opplysningsvesenets fond?
Hva er egentlig Opplysningsvesenets fond?
Opplysningsvesenets fond (OVF)
Er et norsk fond som har historie tilbake til middelalderen. De eier masse landområder, presteboliger og kapital.
Hva er egentlig Opplysningsvesenets fond?
Hvor har OVF fått verdier fra?
Verdiene OVF eier har de fra landområdene kirken eide på middelalderen. Når en eiendom ble solgt eller leid ut, gikk pengene inn i fondet.
Hva er egentlig Opplysningsvesenets fond?
Hva er formålet med fondet?
Pengene skal brukes til å forbedre kirkene rundt om i landet. Det vil si til oppussing, utvikle lokalsamfunn, forvalt eiendom, kulturminner og naturressurser.
Hva er egentlig Opplysningsvesenets fond?
Er OVF eid av staten?
OVF har tidligere blitt delt mellom Den norske kirke og staten. Etter et flertall i Stortinget i 2019 besluttet regjeringen at OVFs verdier bør deles mellom kirken og staten. Dette var fordi kirke og stat har skilt lag.
Hva er egentlig Opplysningsvesenets fond?
Hvorfor det vanskelige navnet?
Før var det kirken sin oppgave å gi kunnskap til folket. Derfor skulle pengene fra fondet også brukes til opplysning. Men utover 1900-tallet kom det andre steder å hente informasjon, og fondet ble kun øremerket til kirken.
Hva er egentlig Opplysningsvesenets fond?
OVF i grunnloven?
Allerede i 1814 ble det skrevet at pengene OVF tjente skulle gå til kirke og opplysning, og ikke til noe annet.
Hva er egentlig Opplysningsvesenets fond?
Hvor stort er OVF?
Fondet eier cirka 5900 festetomter (landområde som leies ut over lengre tid, sånn at folk kan bygge på området), 877.000 dekar skog og rundt 52 småkraftverk. 94 ansatte jobber med å forvalte dette fondet.
Prost Jorunn Raddum viser frem flere biter med teglstein hun har samlet i en boks.
– Det faller ned litt forskjellig, både ute og inne, forteller hun.
Hun mener at det å miste så viktige kulturskatter vil være kjempestore tap både for lokalsamfunn og nasjonalt.
– Det er så viktig å ta tak i det før det er for sent. Det er jo et smertepunkt der for når det virkelig begynner å falle av store deler av bygget, sier prosten.
Prost Jorunn Raddum peker på veggen av Trefoldighetskirken i Arendal der flere murbiter har falt av.
Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK
En egen bevaringsstrategi
Bevaringsstrategien til regjeringen omfatter det som kalles kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Det betyr alle fredede og listeførte kirker i landet, uavhengig av eierskap.
Totalt er det snakk om i underkant av 1000 kirker. Pengene kommer som utbytte fra Opplysningsvesenets fond og tilleggsbevillinger over statsbudsjettet.