Som under lokalvalget i 2011 tester regjeringen også under årets valg ut stemmerett for 16- og 17-åringer i 20 kommuner.
Disse kommunene er med i forsøksprosjektet:
Austevoll, Eid, Gausdal, Hamar, Horten, Hå, Klæbu, Kautokeino, Kristiansund, Lillesand, Luster, Mandal, Marker, Målselv, Namdalseid, Oppegård, Porsgrunn, Stavanger, Tysfjord og Vadsø.
Dermed er det totalt i overkant av 9.000 16-17-åringer som slipper til ved valgurnene i år.
Forsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.
Foto: Kyrre Lien / Institutt for samfunnsforskningForsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning tror ikke de i særlig grad vil endre det politiske bildet i forsøkskommunene.
– Vi så forrige gang at 16-17-åringene hadde et stemmemønster som lignet veldig på befolkningen for øvrig. Klisjeen om at de unge alltid stemmer radikalt, stemmer ikke lenger, sier Bergh til NTB.
- LES OGSÅ:
Generasjon alvor
Bergh mener det bildet var mer treffende for tidligere generasjoner, da fløypartier som Frp og SV alltid dominerte i skolevalgene.
Ved de siste skolevalgene er det derimot de store partiene som Arbeiderpartiet og Høyre som kaprer de unge.
Dette henger sammen med bildet som gis i annen ungdomsforskning, påpeker Bergh.
– Forskningen viser at ungdom i dag er mer seriøs enn tidligere generasjoner. De tar skolen alvorlig og er opptatt av å gjøre karriere. Det kan se ut som det også gir seg utslag i valgpreferanser, sier han.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Danker ut 18-åringene
Evalueringen etter valget i 2011 viste også at valgdeltakelsen faktisk var større blant 16-17-åringene enn de ordinære førstegangsvelgerne på 18-19-år.
Bergh forklarer det med at 16-17-åringene er i en mer stabil fase i livet enn 18-19-åringene.
– De bor fremdeles i hjemkommunen og kjenner litt til lokale forhold, og de lærer om politikk på skolen. 18-19-åringene er derimot i en overgangsfase. De har ofte flyttet til en annen kommunene og er opptatt av andre ting enn politikken i hjemkommunen, sier han.
Vi vet nok
Om ungdommens voksne stemmemønster likevel vil gjøre at politikerne vil senke stemmerettsalderen, er Bergh usikker på.
I dag er det få partier som tar til orde for dette.
Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn fra Venstre.
Foto: Siv Sandvik / NRKVenstre er blant partiene som mener 16-åringene er modne nok til å stemme. De kritiserer regjeringen for å gjennomføre nok et forsøk i stedet for å ta skrittet fullt ut og senke stemmerettsalderen.
– Det foreligger mer enn nok kunnskap til å ta en beslutning, uttalte stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn til NTB tidligere i sommer.
Rotevatn sier han håper prøveprosjektet blir fulgt skikkelig opp, og at resultatene vil overbevise flere partier om at 16-åringer er modne nok til å stemme.
Også Barneombudet ønsker stemmerett for 16-17-åringer.
«Unge har erfaring som lokalsamfunnene må bruke bedre. Hvis 16-åringer får stemme, må politikerne ta ungdom på alvor», skriver ombudet på sin hjemmeside.
Dersom det blir innført stemmerett for 16- og 17-åringene, vil det i snitt gi landet rundt 127.000 nye stemmeberettigede ved hvert valg.
