Rektor rydder timeplanen på grunn av lese- og skrivevansker

Elever ved ungdomsskolen i Grimstad har alvorlige problemer med å lese og skrive. Nå ber rektor på barneskolen lærerne legge alle andre fag til side.

Elever som leser

Liv Grete Selmer og Malise Nathalie Pedersen Bornhauser er begge glad i å lese, og leser stort sett hver dag. Men ungdomsskoleelevene innrømmer at mobilen stadig stjeler mer av tiden.

Foto: Miriam Grov / NRK

– De bruker så mye krefter på å lese og skrive at de ikke mestrer skoledagen. Hva skal vi gjøre for å hjelpe dem?

Gry Jacobsen har vært lærer på ungdomsskolen i en årrekke.

I fjor tok skolene selv over den såkalte Logos-testen, som viser hvor gode elevene er til å lese og skrive.

– Våre kartlegginger viser røde tall. Mange av elevene er under kritisk grense, sier hun.

Gry Jacobsen

Gry Jacobsen mener situasjonen er alvorlig. – 50 av skolens 340 elever ligger på kritisk grense eller like over, og da har du store problemer med lesing og skriving.

Foto: Miriam Grov / NRK

Legger bort andre fag

Ungdomsskolen har slått alarm.

– Vi gikk ut på barneskolene og advarte fordi vi er veldig bekymret. Det er for sent å vente til ungdomsskolen med å få vite at du har lese- og skrivevansker, sier Jacobsen.

Rektor ved barneskolen Landvik, Kjetil Glimsdal, ser alvorlig på tallene fra ungdomsskolen.

– Vi har bedt lærerne legge bort andre fag og emner, og prioritere lesing i alle fag.

Glimsdal sier han er svært bekymret over hvor dårlige ungdommene er til å lese og skrive.

– Vi må sette inn støt tidlig slik at elevene våre er forberedt på hvordan de skal takle livet.

En av skolens pedagoger er omgjort til ren lesepedagog. Leseleksene skal prioriteres foran andre lekser.

– Så skal vi teste mer, og vi begynner med de laveste trinnene, sier Glimsdal.

Kjetil Glimsdal

Rektor ved Landvik barneskole, Kjetil Glimsdal, har bedt lærerne legge bort andre fag og emner, og prioritere lesing i alle fag.

Foto: Miriam Grov / NRK

– Virker som barn i dag gir lett opp

De siste årene har det blitt stadig mer skjermbruk på skolene. Rektoren gir det noe av skylda.

– Vi må også bruke de fysiske, trykte bøkene. Elevene må lære seg til å kunne lese lengre tekster. Det er som med all annen trening. Det må øves, øves og øves.

Ellen Beate Marthinsen har fått rollen som lesepedagog.

Hun tror barnas tålmodighet er det største problemet.

– Det virker som barn i dag gir lett opp. Når man krever noe av dem, blir det ofte til at de vil velge lettere utveier, sier hun.

Ellen Beate Marthinsen

Ellen Beate Marthinsen har fått rollen som lesepedagog og skal drive lesetrening med elevene på Landvik barneskole.

Foto: Miriam Grov / NRK

På biblioteket til Grimstad ungdomsskole sitter venninnene Malise Nathalie Pedersen Bornhauser og Liv Grethe Selmer og leser i hver sin bok.

Begge er glad i å lese, men innrømmer at telefonen som regel vinner over boka.

– Det er jo mye mobil og skjerm og sånn. Da glemmer man litt boka, og syns det er litt kjedeligere å lese enn å være på internett og sånn, da, sier Malise.

Hun syns det er leit at mange av skolekameratene hennes sliter med lesingen.

– Det er jo litt trist. Man burde jo kunne lese, for det er jo veldig viktig.

Elever som leser

Malise Nathalie Pedersen Bornhauser (t.v.) og Liv Grete Selmer er elever på Grimstad ungdomsskole. Hver dag leser alle skolens 340 elever 15 minutter i en selvvalgt bok i skoletida. Det er et av tiltakene for å få elevene til å bli bedre lesere.

Foto: Miriam Grov / NRK

Gjelder hele landet

Resultatene fra de nasjonale prøvene for 8. trinn i 2020 viser at leseferdighetene har gått ned over hele landet.

I lesing er nå 27 prosent av elevene på de to laveste mestringsnivåene.

Samtidig har både andelen gutter og jenter på de to høyeste mestringsnivåene gått noe ned fra 2019.

For gutter er dette den laveste andelen siden måling av utvikling begynte.

Resultatene for årets nasjonale prøver blir først kjent 10. november.

Urovekkende

Egil Gabrielsen ved det nasjonale Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger er overrasket over de siste resultatene fra de nasjonale prøvene.

Han har vært nasjonal prosjektleder for PIRLS, en internasjonal leseundersøkelse for 5. trinn, hvor nesten 60 land er med.

Den siste PIRLS-undersøkelsen som er rapportert, ble gjort i 2016, og da viste resultatene en klar fremgang for de norske elevene. Resultatene fra PIRLS 2021 presenteres i løpet av 2022.

– Jeg blir jo litt forundret, og det er veldig urovekkende hvis dette indikerer at vi nå har slappet av i norske skoler. Lesing er ikke blitt mindre viktig i løpet av den siste femårsperioden.

Og Gabrielsen utelukker ikke at økt skjermbruk i undervisningen og på fritiden kan ha en betydning.

– Det vil være mange ulike årsaker til at en elev strever med å lese. Men jeg tror skolene skal være obs på overdreven skjermlesing, spesielt for de svakeste leserne.

Egil Gabrielsen

Egil Gabrielsen ved det nasjonale Lesesenteret på Universitetet i Stavanger syns utviklingen er urovekkende.

Foto: Tom Haga/Universitetet i Stavanger

Melby advarer

Kunnskaps- og integreringsminister, Guri Melby (V) sier skolene er forpliktet til å gi elevene opplæring i tråd med læreplanene.

– Lesing er definert som én av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanverket. Skolene har frihet til å prioritere lesing som en del av opplæringa i ulike fag, men det betyr ikke at de kan legge til side opplæringen i fagene, sier hun.

Når det er sagt, har Melby tillit til at lærerne og skoleeierne både har elevenes faglige utvikling og trivsel i tankene, når de tilpasser skoledagen for elevene.

– Alle barn skal selvsagt oppleve at de mestrer hverdagen, sier Melby.

Melby sier det er fordeler og ulemper med å lese på skjerm, og at det er opp til hver enkelt skole hva de vil prioritere.

Hun tror den store satsingen på læreres videreutdanning vil ha stor verdi for fremtiden.

– Siden 2013 har nærmere 50 000 lærere fått tilbud om videreutdanning med støtte fra staten, og i år satser vi 1,54 milliarder kroner på å gi lærere et tilbud om videreutdanning, legger hun til.

Guri Melby

– Det er alltid vanskelig å uttale seg om mørketall, men vi har obligatoriske kartleggingsprøver og nasjonale prøver som skal sikre at elevene blir fanga opp dersom de strever med lesing, sier ministeren.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK