– De som kommer, er barn med foreldre som har mer enn nok å gjøre hjemme. Dette har blitt mer som en oppbevaring, som gir far og mor mer tid til andre ting, sier inspektør ved Flekkerøy skole i Kristiansand, Eivind Pedersen.
Regjeringens store leksereform, til 170 millioner kroner, som gir alle 1. til 4.-klassinger rett til leksehjelp, ble innført i august i fjor. Dette skulle være en sosial utjevning til dem som ikke har kapasitet og energi hjemme til å hjelpe barna.
- LES OGSÅ: Leksehjelp skaper problemer
Inspektør Eivind Pedersen og rektor Venke Nome synes ordningen med leksehjelp fungerer dårlig.
Foto: Eirik Damsgaard / NRKPå Flekkerøy skole er under 10 prosent av elevene med på ordningen. De som trenger det aller mest blir ikke påmeldt, ifølge skolen.
– Lite vits for de yngste
Til nå har skolene kunnet styre litt selv, og droppe leksetilbud i 1. klasse. Dette blir det slutt på til høsten. Rektor ved Flekkerøy skole sier det er lite vits i å organisere lekselesing for de yngste.
– Dette er ikke en lur bruk av disse ressursene. Jeg tror millionene fra Regjeringen hadde vært best anvendt hvis vi som skole kunne bruke dem fleksibelt hvor det er behov, sier rektor Venke Nome.
Nome sier at det er ganske sammenfallende meninger blant foreldre og lærere om at leksehjelp-ordningen burde vært organisert annerledes.
– Man vet ut i fra forskning at der hvor foreldrene følger opp barna, går det bedre. Hvis man samtidig skal tilby leksehjelp til 1. til 4. trinn, og skolen skal overta leksehjelp og oppfølging, tenker vi at det ene slår det andre ihjel, sier hun.
Nærmere 6 av 10 elever i Kristiansand tar ikke imot gratis leksetilbud.
