For kommunane har dette blitt ei svært viktig inntektskjelde, seier Kåre Træen som er seniorrådgjevar hjå Fylkesmannen.
– Det er det nok for mange kommunar. Går vi fem-seks år tilbake i tid, var det 15 kommunar som hadde eigedomsskatt. I dag er det altså 21 og inntektene har auka med 150 millionar kroner.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Kraftkommunane hentar inn mest
14 av kommunane krev skatt på all eigedom. Resten i hovudsak på verk og bruk, men nokre også på eigedommar i tettstader. Dei som hentar ut mest av driftsinntektene sine frå eigedomsskatt er vasskraftkommunane
– Til dømes har Aurland over 20 prosent av eigedomsskatt i forhold til driftsinntekter. Årdal og Luster har også høge inntekter frå eigedomsskatt på kraftverka, seier Træen.
Kan måtte innføre skatten
Fem kommune har framleis ikkje innført eigedomsskatt. Blant dei er den høgrestyrte øykommunen Solund.
– Vi har meint at eigedomsskatt sender feil signal. Vi ønskjer at folk skal busetje seg her og drive næringsverksemd. Dermed har ikkje vi sett at kommunen skal leggje ei ekstra byrde dei som vil bu her, seier ordførar Ole Gunnar Krakhellen.
Men også her kan den økonomiske stoda tvinge fram eigedomsskatt.
– Vi ser at vi har ei utfordrande drift og dette er nok eit av dei tema som må på bordet. Men personleg har eg ikkje noko stort ønskje å innføre eigedomsskatt, seier Krakhellen.
Og har ein kommune først innført eigedomsskatt, så er det svært vanskeleg å gi avkall på igjen.
– Eg har ikkje opplevd at nokre kommunar har reversert eigedomsskatt når den først har blitt innført i ein kommune, seier Kåre Træen hjå Fylkesmannen.