- Wienerklassisk musikk har en lysere og klarere struktur enn barokkmusikk og er mindre kompleks.
- Den er i hovedsak homofon - melodi over akkordisk akkompagnement (men kontrapunkt er på ingen måte glemt, spesielt senere i perioden).
- Akkompagnementet er ofte rytmisert eller figurert f. eks. med albertibass.
- Musikken har et harmonisk mønster som er basert på et tydelig tonalt sentrum.
- Melodikken er motivisk og iørefallende - ikke så utbrodert som i barokken og har en periodisk form i oppbyggingen av fraser.
- Variasjon og kontrast i et stykke ble mer markert enn tidligere. Variasjon innen tonearter, melodier, rytmer og dynamikk (med crescendo, diminuendo og sforzando) sammen med hyppige endringer av stemning og klang var mer vanlig i den klassiske perioden enn det hadde vært i barokken.
- Orkesteret økte i størrelse og omfang. Basso continuo falt ut av bruk, og treblåserne ble en selvstendig seksjon. Som soloinstrument ble cembalo erstattet av klaver (hammerklaver).
- Tidlig klavermusikk var lys i teksturen og ofte med albertibass-akkompagnement, men ble senere rikere, mer klangfull og kraftigere.
- Det ble lagt vekt på instrumental musikk - de viktigste ble sonate, trio, strykekvartett, symfoni, konsert, serenade og divertimento.
- Sonatesats ble den viktigste formen. Den ble brukt til å bygge opp den første satsen i de fleste store verk, men også andre satser og enkeltstykker.
Oppgave:
- Studer andresatsen fra Mozarts Klaverkonsert nr. 20. Hvilke stiltrekk fra wienerklassisismen mener du er representert i denne satsen?
