NRK Meny
Normal

Wienerklassisistisk stil

Viktige stiltrekk i Wienerklassisismen.

The Mozart family c. 1780

Mozartfamilien ca 1780

Foto: Johann Nepomuk della Croce / Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=512784

  • Wienerklassisk musikk har en lysere og klarere struktur enn barokkmusikk og er mindre kompleks.
  • Den er i hovedsak homofon - melodi over akkordisk akkompagnement (men kontrapunkt er på ingen måte glemt, spesielt senere i perioden).
  • Akkompagnementet er ofte rytmisert eller figurert f. eks. med albertibass.
  • Musikken har et harmonisk mønster som er basert på et tydelig tonalt sentrum.
  • Melodikken er motivisk og iørefallende - ikke så utbrodert som i barokken og har en periodisk form i oppbyggingen av fraser.
  • Variasjon og kontrast i et stykke ble mer markert enn tidligere. Variasjon innen tonearter, melodier, rytmer og dynamikk (med crescendo, diminuendo og sforzando) sammen med hyppige endringer av stemning og klang var mer vanlig i den klassiske perioden enn det hadde vært i barokken.
  • Orkesteret økte i størrelse og omfang. Basso continuo falt ut av bruk, og treblåserne ble en selvstendig seksjon. Som soloinstrument ble cembalo erstattet av klaver (hammerklaver).
  • Tidlig klavermusikk var lys i teksturen og ofte med albertibass-akkompagnement, men ble senere rikere, mer klangfull og kraftigere.
  • Det ble lagt vekt på instrumental musikk - de viktigste ble sonate, trio, strykekvartett, symfoni, konsert, serenade og divertimento.
  • Sonatesats ble den viktigste formen. Den ble brukt til å bygge opp den første satsen i de fleste store verk, men også andre satser og enkeltstykker.

Oppgave:

  • Studer andresatsen fra Mozarts Klaverkonsert nr. 20. Hvilke stiltrekk fra wienerklassisismen mener du er representert i denne satsen?

Her finner du noter.