1. Hjerte. 2. den store kroppspulsåra Aorta. 3. Arterier. 4. Vener
Energifrigjøringen skjer i musklene dine, men for at dette skal skje må det tilføres oksygen til prosessen. Derfor puster du tyngre slik at lungene tar opp mer luft, og du får hurtigere puls fordi hjertet pumper ut oksygenrikt blod i blodårene som forsyner musklene slik at de kan arbeide.
Hvilepuls
Hvilepuls er den pulsen du har når du våkner om morgenen og er helt i ro. Godt trente mennesker får lavere hvilepuls enn dårlig trente mennesker, fordi oksygenopptaket og transporten i kroppen er mer effektiv. Hvilepulsen ligger et sted mellom 40 og 70 slag pr. minutt.
Makspuls
Makspulsen din er den høyeste pulsen du kan oppnå når du gjør et fysisk arbeid. Makspulsen din er medfødt og ikke trenbar. Makspulsen din synker med alderen. Som en tommelfingerregel kan vi si at din makspuls er 220 minus din alder, men dette er et unøyaktig mål. Er du 18 år, er makspulsen din altså rundt 200 slag pr. minutt (202 slag for å være nøyaktig). Når det er sagt er det store, individuelle variasjoner mellom mennesker her, så mye som +- 15 slag pr. minutt. Det blir et bedre mål dersom du foretar en makspulstest der du løper eller sykler til du er så sliten at du ”nesten dør” og deretter teller pulsen din. Du teller pulsen din ved å holde en finger i halsgropen og telle slagene i 15 sekunder for deretter å gange med 4. Da får du slag pr. minutt. Det kan være risikofylt å gjennomføre makspulstest, og bør derfor ikke gjøres alene.
Her ser du hvordan vi kan gjennomføre en makspulstest.
Du lurer kanskje på hva man skal bruke makspulsinformasjonen til når makspulsen likevel ikke er trenbar? Jo, det gir informasjon om hvor hardt du jobber på et visst antall pulsslag, og med denne kunnskapen kan du planlegge treningen din i forhold til det målet du har. Les om Olympiatoppens intensitettskala her.
Inaktivitet er helseskadelig
I Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet innledes det med at fysisk inaktivitet er forbundet med redusert sukkertåleranse, fordøyelsesproblemer, nedsatt stoffskifte, utvikling av overvekt og fedme, høyt blodtrykk samt psykiske problemer. Fysisk inaktivitet er en like viktig risikofaktor som røyking, kolesterol og høyt blodtrykk med hensyn til helsen vår. Helsedirektoratet anbefaler 30 minutters moderat aktivitet hver dag. Dette har en rekke gunstige konsekvenser for helsen vår, både for barn og voksne.
omfatter idretter som løping, sykling, svømming, dans, aerobic, langrenn og roing for å nevne noen. Dette er alle idretter der vi bruker store oksygenkrevende muskler og som derfor stiller krav til at lunge, hjerte og kretsløp fungerer godt. Når vi trener kondisjon deler vi inn treningen i kontinuerlig arbeid og intervallarbeid.
