På begynnelsen av 70-tallet fikk synthen sitt gjennombrudd når de første bærbare synthene kom. De første var monofone, dvs at kun en tone av gangen kunne spilles, men de første der man kunne spille 4 eller 8 toner kom midt på 70-tallet. Synthene kunne også spilles av ved hjelp av en sequenser.
Analog digital synthesizer.
Foto: ColourboxDe føreste syntehene som produserte lydene elektronisk kalles analoge synthesizere. På 80tallet fikk vi digitale synthesizere, samplere der utgangspunktet for syntheses kunne vare en samplet (et slags digitalt opptak) lyd, og i 1981 kom MIDI-standarden. MIDI-standarden har ikke noe med lydkvaliteten å gjøre, men var et standardisert språk fabrikantene ble enige om å benytte i kommunikasjon med hverandre og med datamaskiner som skulle styre selva avspillingen av lyder.
Synthesiser noteres som piano eller som orgel. Antall notestaver er avhengig av behovene, men en musiker har kun to hender og to føtter til disposisjon, selv om de kan være utstyrt med et stort antall tangentbrett.
Lydene som brukes har tildels fått navn av den fabrikanten som først lagde lyden, den funkjsonen lyden har hatt og hvilken lyd man forsøker å etterligne. Skriver man for synthesizer er det viktig at det i partituret/notene blir angitt hva slags type lyd man ønsker at musikeren skal bruke.
Her er noen eksempler:
Sinustone og firkantwave som har sine navn fra den bølgeformen lyden er laget med der sinuskurven gir en mykere lyd enn firkantbølgen som gir en hard og skarp lyd.
Softpad og hardpad er lydtepper med en myk eller en hard karakter. Softe padlyder kan ofte være vanskelig å høre, men man merker det fort dersom slike lyder fjernes fra en lydproduksjon.
Synthbrass er etterligninger av en messingblåserekke fra storband.
Sweep er lyder som lager en slags sweepeffekt i rommet.
osv.
På http://www.vintagesynth.com/ er det linker til de fleste tidligere modeller. Her kan du fråtse i omtaler, lyder og noen videoklipp.
