Partituret
Ensemblet er dirigentens instrument på samme måte som stemmen er sangerens eller fiolinen er fiolinistens instrument. Når man leder et ensemble så betyr det å ”spille” på andre sangere eller musikere. Utgangspunktet for selve musikken er vanligvis et notebilde som viser alle stemmenes oppgaver i musikkstykkene. Det notebildet som viser fordelingen av stemmene eller instrumentasjonen, kalles et partitur. Det å sette seg inn i musikken krever stor grad av partiturforståelse.
Våre dagers komponister som lager musikk ved bruk av tradisjonell notasjon, gir veldig nøyaktige beskjeder om hva som skal fremføres. Går man til eldre musikk må man være klar over hvilke valg utøverne selv fikk, og man må se på notebildet som mer veiledende enn helt krystallklart. Derfor er det vesentlig at dirigenten er i stand til å fortolke partituret ut ifra musikalske tradisjoner.
Man må forstå hvordan partiturer er sammensatte, og det ligger mange utfordringer i det å kjenne til både vokalteknikk og instrumentalteknikk. Det er vesentlig å ha kunnskap om ulike instrumenters muligheter og begrensninger, hver for seg og i samspillsituasjoner.
Du som dirigent må danne deg et klanglig bilde av partituret før du øver med ensemblet ditt. Du må gjøre et grundig forarbeid for å bli kjent med musikken, og nå som det er enkelt å finne opptak av de fleste komposisjoner, er det ikke vanskelig å få et raskt inntrykk av de fleste verk. Å høre på innspillinger er en god måte å bli kjent med ny musikk på, men la ikke dette bli den eneste måten du forbereder deg på. Det er også viktig å sette av god tid til partiturstudier.
Fremgangsmåte for å lære seg partitur
Etter å ha hørt verket samtidig som du følger partituret, bør du se nøye på den første siden. Her kan du finne ut mye - f.eks:
Tittel, komponist/tekstforfatter, språk, besetning, tempo, karakter, dynamikk, toneart, taktart, satstype, harmonikk og rytmikk.
- Bakgrunnsinformasjon om verket og komponisten er vesentlig for deg som dirigent. Du bør ha som mål helst å vite litt mer om verket enn de du skal lede.
- Når du skal lære et musikkstykke godt, er en horisontal tilnærming å anbefale.
- Ved å lese (synge eller spille) hver enkelt stemme, vil du raskt lære melodiføring og tekst.
- Når det er tekst vil du måtte ta stilling til om du forstår denne, og du må starte på en oversettelse hvis det er behov.
- Du vil måtte tenke på uttale og plassering av stavelser i forhold til rytme.
- Du vil måtte lære deg frasestrukturen, og tenke på hvordan frasene skal formes.
- Hvor viktig er betoningen? Gir taktarten betoningen alene, eller er det annet som skal fremheves?
Mange slike spørsmål dukker opp etter hvert som du lærer musikkstykket å kjenne.
Den musikalske rollefordelingen
Hvis partituret er sammensatt av ulike instrumenter, vil du ved en horisontal tilnærming raskt se hvem som har melodi, hvem som har bass og hvem som har harmonisk utfyllende oppgaver. Du vil også få god oversikt over hvordan rollene i musikken er fordelt underveis i musikkstykket. Du vil tenke på dynamikk og artikulasjon og annet som påvirker stilen og uttrykket underveis.
Det er veldig viktig å lære seg stemmeføringen til alle i ensemblet. Dette er et tidkrevende arbeid, men gir grunnlag for en veldig god forståelse av notebildet. Du vil kunne temaene godt, og vil mye lettere være i stand til å veilede på en konkret og fornuftig måte under øvelsene.
Etter mye lesing av stemmer, vil arbeidet med å få harmonisk oversikt garantert være lettere. Etter den horisontale tilnærmingen, er du nødt til å se på partituret vertikalt for å få en oversikt over akkordtypene og akkordforløpet. Det er viktig å være klar over tonaliteten og hvordan verket beveger seg toneartsmessig.
Det er tidkrevende å lære seg partiturer ordentlig, men husk at det å lese partitur ikke er det samme som å analysere. Spar eventuelle analyser til du er meget godt kjent med musikkstykket!
