Kan man lære å skrive låter? Selvfølgelig. Det handler om å fortsette å prøve, fortsette å forbedre, lytte på det man syns er bra, danne seg en oppfatning om hva som fungere og hva som ikke fungerer. Det er ingen fasit, men nøkkelen kan være å vite mest mulig om ulike typer musikk og hva andre har gjort før deg. Musikkparkens Låtskriverskole er ikke en lærebok, men kan være en hjelp til å finne gode eksempler i låtskrivingsfaget som kan hjelpe deg videre med din egen musikk. Noe av det viktigste er å ha mange gode referanser som gjør at du lettere kan hoppe over de dårlige idéene og velge de gode, og vite hva som er blitt gjort før.
På samme måte som i en komposisjon er en låt bygd opp av og sammensatt av ulike musikalske byggestener. Til forskjell fra klassisk moderne komposisjon er en låt avhengig av en viss formoppbygning og bestemte formmessige bestanddeler for å være en låt. Sammensetningen av disse formdelene varierer ut i fra hvilken stil eller genre låten tilhører. De aller fleste låter har formdeler som vers og refreng, eller kontrasterende A- og B-deler. Disse er generelt sett ofte delt opp i taktmessig jevne perioder, gjerne 4, 8, 12 eller 16 takter, men det fins mange unntak fra dette. blir ofte repetert flere ganger, med vekslende grad av variasjon. I tillegg til A- og B-deler kan en låt ha forskjellige mindre formdeler som intro, instrumentalpartier, stikk/bridge, pre-chorus og/eller andre overgangsdeler samt outro/avslutningsdel. Disse delene varierer også sterkt i lengde ut i fra hvilken stil det er snakk om. I jazzen er det naturlig nok stor vekt på instrumentaldelene (improvisasjon):
Stanley Jordan - Autumn Leaves
Mens moderne popmusikk knapt har instrumentaldeler i det hele tatt :
Britney Spears - Toxic
Formmessig har disse eksemplene en del til felles, men er forskjellige på så godt som alle andre musikalske områder.
