NRK Meny
Normal

Futurismen - støy som kunst

I dagens improvisasjonsmusikk og rytmiske musikk er støy (eng. "noise") et viktig element, som brukes på mange måter. Men bruken av støy i musikken begynte for nesten ett hundre år siden. Her får du bakgrunnshistorikken.

Sackville Gallery Futurism exhibition advert 1912

Sackville Gallery Futurism reklame, 1912

Foto: Sackville Gallery / Wikipedia

Futurismen var en kunstnerisk bevegelse som ble offentlig kjent i 1909 da den italienske kunstnerern Fillippo Tommaso Marinetti utga sitt futuristiske manifest i en avis i Paris.

Filippo Tommaso Marinetti

Filippo Tommaso Marinetti

Foto: Wikipedia

Målet med manifestet var å understreke at kunsten måtte ta inn over seg den betydningen som den maskinelle dynamiske kraft og bevegelse i det industrielle samfunn hadde å si for samfunnets endringsprosesser.

For musikkens del mente Marinetti derfor at alle typer støy nå kunne brukes i musikk. Komponisten og maleren Luigi Russolo (1885-1947) konstruerte spesielle musikkinstrumenter som ble kalt intonarumori (støymaskiner) for eksempel eksploderende, tordnende og industrifløyteaktige lyder, og det ble gitt egne konserter med musikk komponert for disse instrumentene. Dessverre er bare noen få fragmenter av denne musikken bevart.

Sentrale i bevegelsen var Francesco Pratella (1880 - 1955), som har komponert for vanlig symfoniorkester, og nevnte Luigi Russolo , som ønsket at alle former for lyd skulle kunne bli musikalsk materiale. To av hans verk som ble fremført i 1914 i London, var "Il risveglio di una città" (En by våkner) og ”Convegno d'automobili e d'aeroplani” (Møte mellom biler og fly).

Den futuristiske bevegelsen døde ut etter slutten av første verdenskrig, men har hatt stor betydning som inspirasjonskilde senere, ikke minst for rock- og popmusikken fra og med 1980, der grupper som tyske Kraftwerk og mange avant-garde-rockband, støykunstnere og elektronikaartister har hentet idéer fra futuristene.