Frijazzen i Europa fra 1960-tallet

Tyskland

I Tyskland vokste det frem et sterkt frijazzmiljø som hadde et intenst og energisk uttrykk preget av råskap, kraft og energi. Det var nesten som om det bar preg av kamp når disse musikerne spilte.

Saksofonisten Peter Brötzmann fra Wuppertal ble kjent for sitt uttrykk som kunne minne om slik det hørtes ut når man fyrte av et maskingevær.

Her er en video med Peter Brötzmann;

Pianisten Alexander von Schlippenbach fra Berlin var en klassisk skolert pianist som tidlig viste interesse for improvisasjon. I 1966 startet han Globe Unity Orchestra, som bestod av en rekke av de store jazz og fijazzprofilene på den Europeiske scenen.

Trombonisten Albert Mangelsdorff fra Frankfurt ble introdusert for jazzen under krigen. Han ble en av de mest betydningsfulle jazztrombonistene, som blant annet innførte overtonespilling. Han spilte også med amerikanske stjerner som Elvin Jones, John Surman og Jaco Pastorius.

England

I England hadde frijazzen et mildere og mer demokratisk uttrykk preget av lytting, høflighet og en inkluderende atmosfære. Engelskmenn har lang tradisjon for å være nettopp høflige, så dette understreker bare at musikk skapes som en del av en kultur.

Gitaristen Derek Bailey fra Sheffield var en av de første i Europa som spilte frijazz og arbeidet med dette så tidlig som 1953. Han dro til London i 1966 hvor han møtte likesinnede musikere, blant andre Evan Parker og John Stevens. Han er kjent for å utvide uttrykksmulighetene på akustisk og elektrisk gitar og er blant annet blitt sammenlignet med komponisten John Cage.

Saksofonisten Evan Parker fra Bristol er regnet som en av Europas mest innflytelsesrike. Han er inspirert av Paul Desmond, Warne Marsh, John Coltrane og Albert Ayler og er kjent for sin innovative bruk av utvidete teknikker på saksofon. Han var også med i Globe Unity Orchestra.

Her er en video med Evan Parker:

Trommeslageren John Stevens fra London var en av de viktigste igangsetterne for frijazzmiljøet i London gjennom sitt Spontaneous Music Ensemble. Her samlet han musikere som Evan Parker, Derek Bailey, Kenny Wheeler og Dave Holland, og Frode Gjerstad.

Nederland

I Nederland utviklet det seg en tradisjon som var en kombinasjon av den tyske og den engelske.

Pianisten Mischa Mengelberg ble interessert i frijazzen etter å ha blitt med i Fluxus-bevegelsen i 1960-årene og Monk, Ellington og Cage var blant hans største influenser. Andre viktige lederskikkelser i det nederlandske miljøet var trommeslageren Han Bennink og saksofonisten Willem Breuker. Disse musikerne spilte ofte konserter som hedde et tydelig performance-preg. Sammen dannet de ensemblet Instant Composers Pool som i tillegg til de fremste nederlandske musikerne omfattet blant andre Peter Brötzmann og danske John Tchicai.

Her er en video med Han Bennink:

Norge

I Oslo var blant andre miljøet rundt Jan Garbarek veldig inspirert av blant andre Ornette Coleman og hadde med seg en stor del av hans musikalske arv inn i 1970-tallets norske ECM-æra. Den første innspillingen Jan Garbarek gjorde i eget navn var «Til Vigdis» i 1967. Her kan man tydelig høre at han var påvirket av den seneste utviklingen innen amerikansk frijazz.

En annen viktig eksponent for utviklingen av det frie jazzuttrykket i Norge fra 1960-tallet var pianisten Svein Finnerud. Han startet Finnerud Trio sammen med Bjørnar Andresen på bass og Espen Rud (senere erstattet av Svein Christiansen) på trommer i 1967 som spilte en åpnere form for improvisasjon sterkt influert av den kanadiske pianisten Paul Bley. Finnerud Trio var utvilsomt et av de viktigste bandene i forhold til utviklingen av den norske frijazzen, selv om de ikke fikk så mye oppmerksomhet i sin første eksistens fra 1967 til 1974. Da jazzklubben Blå startet opp i 1998 fikk bandet et nytt løft og ble mentorer for en ny generasjon norske jazzmusikere.

I tillegg er det verd å trekke frem Karin Krog, selv om hun ikke først og fremst er kjent som friimprovisatør. Hun ble den første norske jazzsangeren som hadde internasjonal suksess og på 1960-tallet drev hun på med alt fra standardlåter til friere jazz. Hun har vært et viktig forbilde for de senere generasjonene jazzsangere i tillegg til at hun også var nokså eksperimentell i sine improvisasjoner. Her tolker hun musikallåten «My Favourite Things» i en versjon inspirert av John Coltrane.

Sverige/Danmark

Den frie jazzen i våre to naboland har også sin historie verd å fortelle. Svensk jazz har hatt mange profiler gjennom historien, der Putte Wickmann, Arne Domnerus og Bengt Hallberg er noen av de mest sentrale fra den første epoken. Senere kom musikere som Bobo Stensson og Anders Jormin som ble assosiert med frijazzen via plateselskapet ECM. Saksofonisten Lars Gullin og pianisten Jan Johansson og ble to av de viktigste musikerne som blandet den amerikanske jazzen med den svenske folkemusikken. Johansson fikk stor suksess med «Jazz på svenska», en av de mest toneangivende innspillinger i den europeiske jazzen. Lars Gullin var blant annet influert av Gerry Mulligan og samarbeidet med musikere som Zoot Sims, James Moody og Lee Konitz. Han var også preget av frijazz og spilte inn en plate med blant andre Archie Shepp i 1963.

Dansk jazztradisjon har vært veldig preget av amerikansk bop og mainstreamjazz, spesielt siden flere amerikanske jazzstorheter bosatte seg i København mot slutten av sine karrierer. Dette skapte et levende miljø rundt jazzklubben Montmartre der bassisten Niels Henning Ørsted Pedersen og trommeslageren Alex Riel fikk spille med amerikanske stjernenavn som Dexter Gordon og Ben Webster på 1960-tallet. Avant-gardemiljøet fikk en oppblomstring i form av den danske saksofonisten John Tchicais deltakelse på plater med John Coltrane, Don Cherry, Archie Shepp og Albert Ayler på 1960-tallet. Tchicai ble en viktig skikkelse innen utviklingen av den europeiske frijazzen gjennom sine utstrakte samarbeid med frijazzmusikere fra USA, Tyskland, Nederland og England.

Her kan du løse noen oppgaver fra artikkelen du nettopp har lest.