Det første elorgelet med suksess ble produsert av Hammond i 1935. Lyden til Hammond-orgelet ble produsert med magnetiske små hjul (tonehjul). Andre elorgeler har brukt oscilatorer og ulike filtere for å produsere lyden elektronisk. I dag produseres orgeler der lyden fremstilles digitalt. Det som skiller elorgelet fra andre elektroniske tangentinstrumenter i dag er først og fremst typen lyd - orgellyd. Orgel finnes med en og to manualer og evt, fotmanual i tillegg. Lyden lages ved at man setter sammen toner, enten med trinnløs volumregulering av hver enkelt lydtype (drawbars), eller ved at man skur av og på lydtyper ved hjelp av knapper.
Orgelet noteres som piano eller som kirkeorgel, avhengig om man ønsker at fotmanualet skal være notert eller ikke. Vanligvis spiller man med venstre hånd akkorder i et manual som lydmessig og i oktav passer til dette, mens høyre hånd får mer meoldipregede stemmer.
I moderne bandsammenhenger noteres orgelet gjerne som besifring med notert høyre hånd når man ønsker detaljert å beskrive det som skal spilles der.
Spillemåter og effekter
Volumpedal: raske endringer i lydstyrke og bruken av volumpedal er en viktig del av spillemåten på orgel.
Percussion: ulike former for forsterket lyd i det øyeblikket man slår an en tone med tangenten
Leslie: Høyttalere rom roterer. Vekslingen mellom rask og langsom rotasjon gir en karakteristisk lyd.
Vibrato: Bidrar til at lyden vibrerer noe i tonehøyde.
Distortion: En forvrengning av lyden som skapes av rørforsterkeren til Lesleykabinettet eller i andre forsterkere, eller med hjelp av ulike effektbokser.
Lytteeksempler:
Her kan du lese mer om elorgel: Wikipedia (Engelsk)
