Hopp til innhold

Lar seg ikke knekke

– Det er bare én måte å få slutt på hetsingen, ta på seg kofta og gå med rak rygg. Jeg kommer ikke til å kle av meg kofta, det er sikkert.

Beaska Niillas i kofte

Beaska Niillas (29) er ikke redd for å gå koftekledd i Tromsø.

Foto: Johán Ánte Utsi / NRK Sápmi

Tanamannen som har gått med kofte daglig siden ungdomsskolen, har ikke selv opplevd å bli sjikanert med kofta på i Tromsø.

– Jeg har reist mye i Norges land, og har bestandig sett på Tromsø som en fredelig by å vandre i som koftekledd same. Jeg vil påstå at det er én av de fineste byene å være i.

Etter at flertallet i Tromsø kommune valgte å trekke tilbake søknaden om innlemmelse i språkforvaltningsområdet for samisk språk, har ikke reaksjonene latt vente på seg. Samer i Tromsø har også fortalt at de føler seg sjikanert på grunn av deres etnisitet, dette i sin egen hjemby. Noen har til og med gått til anskaffelse av hemmelig telefonnummer for å unngå dette.

Les også: Skaffer seg hemmelig telefonnummer

– Jeg skjønner jo at folk ikke er komfortable med å gå koftekledd blant folk, når det opplever sjikane. Det er jo ubehagelig og trist å bli hetset. For min del har det motsatt virkning. Jo mer negativitet og hets jeg opplever eller hører om, desto sterkere blir ønsket om å gå med kofte.

Ikke redd

Beaska Niillas som blant annet var på rollelisten da den samiske filmen «Kautokeino opprøret» ble filmet er overrasket over hetsingen han nå hører om, men blir ikke redd av den grunn.

– Selv om jeg nå hører om hetsing av koftekledde samer i Tromsø, er jeg ikke redd for å reise dit. Jeg tenker fortsatt på Tromsø som en fredelig by, for alle. Jeg synes det er viktig å ikke være redd. Og skulle man oppleve noen form for hetsing er det viktig å anmelde disse. Da er det myndighetene som må stå fram og ta ansvar.

Ingen forskjell

Da Beaska Niillas valgte å begynne å gå koftekledd til daglig var han én av få.

– Det begynte i det små. Jeg fikk bestemora mi til å sy en fjellkofte til meg, som jeg kunne bruke til daglig bruk. Dagen etter hadde jeg og en kamerat avtalt å gå koftekledd på skolen. Vi fikk noen undrende blikk den dagen, men ingen form for hetsing. Etterhvert var det flere jevnaldrende som kledde på seg kofta.

I dag er han en av få som går med kofte daglig.

– Av og til kan jeg møte noen koftekledde på en vanlig hverdag, men da er det ofte snakk om den eldre generasjonen. Det er vanskelig å se forskjell mellom nordmenn og samer i dag, utad ser vi jo likedan ut, avslutter Beaska Niillas.

Guldal jearahallama e.e Beaska Niillasiin. Ášši doaimmahii Johán Ánte Utsi, veahkkejearahallin lei Helga Bones.

Korte nyheter

  • Dronnet Sonja galledii riikkaidgaskasaš bázzedahkkiid Bieváin

    Les på norsk.

    Gonagasskiipa lea Nordlánddas dán vahkku. Vuossárgga finai Majestehta Dronnet Sonja gáttis Bieváin ovttas sátnejođiheddjiin Sture Pedersen, čállá Bladet Vesterålen.

    Bieváin galledii son Olgogalleriija, gos čieža riikkaidgaskasaš bázzedahkki barget olles dán geasi. Son rabai ieš galleriija 2015:s.

    Bázzedahkkit ráhkadit iešguhtet bácci mat biddjojuvvojit Kirkeveienii Bieváin, aviissa dieđuid mielde. Geaidnu lea gili boarráseamos.

    Dronnet lea máhccan fas Gonagasskiipii mii lea jođus máttás. Mátki Bieváide lei priváhta, dieđiha gonagasšloahtta.

    Dronning Sonja i Bodø lørdag.
    Foto: Jan Langhaug
  • SG moaitá hattiid girdišiljuin

    Girdišiljuid gávppiin leat menddo alla hattit, oaivvilda stuorradiggeáirras Andreas Sjalg Unneland (SG).

    Mii leat áibbas sorjavaččat dietnasiin, vástida Avinor.

    – Avinor dadjá ahte sii gáibidit gilvonávccalaš hattiid, muhto go bearaš mas leat njealjis šaddet máksit badjel 300 ruvnno njealji bruvssa ja veahá šuhkoláda ovddas, de lea dat njulgestaga «mielaheapme», dadjá Unneland.

    Stuorradiggeáirras háliida ahte aktevrrat árvvoštallet iežaset hattiid, dahje ahte Avinor bidjá garrasat gáibádusaid.

    – Gávppit leat vuoitán jackpota ealáhusa vuorbádeamis go sáhttet bidjat alla hattiid das mii geavatlaččat lea monopola, dadjá son.

    Avinor čállá e-poasttas NRK:i ahte lea SSP fitnodat mii bidjá hattiid gávppiin.

    Point på Bodø lufthavn.

    Reagerer på flyplasspriser: – Vunnet jackpot i næringslivets lotteri

    SV bruker ordene «blodpris» og «monopol» når de omtaler prisene på flyplasser. Avinor sier at de er avhengig av at folk legger igjen penger i kioskene.

  • Andreinntaket til videregående opplæring er klart

    249 søkere har nå fått tilbud om plass ved videregående skoler i Finnmark fylkeskommune etter at andreinntaket er klart, melder fylkeskommunen i en pressemelding.

    Til sammen har nå 2.464 søkere fått tilbud om videregående opplæring i Finnmark fylkeskommune.

    Av de 249 søkerne var det 115 nye ungdomsrettssøkere som fikk tilbud om skoleplass til fylkeskommunale og statlige skoler i Finnmark.

    Det betyr at alle søkere med ungdomsrett nå har fått tilbud om skoleplass.

    I tillegg til søkere med ungdomsrett, har søkere med andre rettstyper også fått tilbud.

    Syv søkere med fullføringsrett har fått tilbud om skoleplass, det samme har 52 søkere med voksenrett og til slutt har også 75 søkere uten rett fått tilbud som skoleplass.

    Alta videregående skole

    Hoved­inntaket til videre­gående opp­læring i Finnmark er klart: En linje skiller seg ut

    De fleste har søkt seg til yrkesfag.