Hopp til innhold

Lar seg ikke knekke

– Det er bare én måte å få slutt på hetsingen, ta på seg kofta og gå med rak rygg. Jeg kommer ikke til å kle av meg kofta, det er sikkert.

Beaska Niillas i kofte

Beaska Niillas (29) er ikke redd for å gå koftekledd i Tromsø.

Foto: Johán Ánte Utsi / NRK Sápmi

Tanamannen som har gått med kofte daglig siden ungdomsskolen, har ikke selv opplevd å bli sjikanert med kofta på i Tromsø.

– Jeg har reist mye i Norges land, og har bestandig sett på Tromsø som en fredelig by å vandre i som koftekledd same. Jeg vil påstå at det er én av de fineste byene å være i.

Etter at flertallet i Tromsø kommune valgte å trekke tilbake søknaden om innlemmelse i språkforvaltningsområdet for samisk språk, har ikke reaksjonene latt vente på seg. Samer i Tromsø har også fortalt at de føler seg sjikanert på grunn av deres etnisitet, dette i sin egen hjemby. Noen har til og med gått til anskaffelse av hemmelig telefonnummer for å unngå dette.

Les også: Skaffer seg hemmelig telefonnummer

– Jeg skjønner jo at folk ikke er komfortable med å gå koftekledd blant folk, når det opplever sjikane. Det er jo ubehagelig og trist å bli hetset. For min del har det motsatt virkning. Jo mer negativitet og hets jeg opplever eller hører om, desto sterkere blir ønsket om å gå med kofte.

Ikke redd

Beaska Niillas som blant annet var på rollelisten da den samiske filmen «Kautokeino opprøret» ble filmet er overrasket over hetsingen han nå hører om, men blir ikke redd av den grunn.

– Selv om jeg nå hører om hetsing av koftekledde samer i Tromsø, er jeg ikke redd for å reise dit. Jeg tenker fortsatt på Tromsø som en fredelig by, for alle. Jeg synes det er viktig å ikke være redd. Og skulle man oppleve noen form for hetsing er det viktig å anmelde disse. Da er det myndighetene som må stå fram og ta ansvar.

Ingen forskjell

Da Beaska Niillas valgte å begynne å gå koftekledd til daglig var han én av få.

– Det begynte i det små. Jeg fikk bestemora mi til å sy en fjellkofte til meg, som jeg kunne bruke til daglig bruk. Dagen etter hadde jeg og en kamerat avtalt å gå koftekledd på skolen. Vi fikk noen undrende blikk den dagen, men ingen form for hetsing. Etterhvert var det flere jevnaldrende som kledde på seg kofta.

I dag er han en av få som går med kofte daglig.

– Av og til kan jeg møte noen koftekledde på en vanlig hverdag, men da er det ofte snakk om den eldre generasjonen. Det er vanskelig å se forskjell mellom nordmenn og samer i dag, utad ser vi jo likedan ut, avslutter Beaska Niillas.

Guldal jearahallama e.e Beaska Niillasiin. Ášši doaimmahii Johán Ánte Utsi, veahkkejearahallin lei Helga Bones.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.