Hopp til innhold

Planlegger Norges dyreste film

Investorene bak «Kautokeino-opprøret» planlegger ny film om krigsårene i Finnmark.

Filminvestorer

Turi Josefsen og Gullik Hansen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Filmen som planlegges skal bli Norges dyreste film. Bak står Borealis Production som gjorde Kautokeino-opprøret.

– Filmen vil sannsynligvis koste et sted mellom 150 og 200 millioner kroner, og det er aldri blitt brukt så mye penger på en film i Norge før, avslører investor Gullik Hansen til Finnmark Dagblad .

Om krigsårene i Finnmark

Filmen «Brent Jord» skal handle om krigsårene i Finnmark og skal vise at den virkelige motstandskampen under krigen skjedde i Finnmark.

– Det som skjedde i resten av Norge var til sammenligning bare krusninger, sier investoren i filmselskapet Borealis Productions AS til FD.

Finnmark blir regnet som en av stedene i Norge der andre verdenskrig rammet hardest. Ikke bare på grunn av de store soldatstyrkene som var utplassert i fylket, men også gjennom nedbrenningen og evakueringen av innbyggerne på slutten av andre verdens krig.

– Det er ikke kommet godt nok frem hvordan sivilbefolkningen led i 1945 når de måtte evakuere. De fikk ta med seg de de klarte å bære, ellers ble alt borte. Tyskerne sletta ut en historie for flere generasjoner, sier Hansen til NRK.

Fått med tyskere

Investor Turi Josefsen og regissør Nils Gaup er fortsatt med på laget, i tillegg til nye. Filminnspillingen skal det tyske filmselskapet Bavaria Film, som er et av Europas største, stå for.

– De kan være med på å bygge opp det tyskerne brente ned. Vi må jo prøve å rekonstruere samfunnet slik som det så ut den gangen, sier Hansen.

Filmen skal spilles inn i blant annet Sørvær og Hammerfest i Finnmark. I tillegg skal det gjøres opptak i filmselskapets studio i München i Tyskland.

Gullik Hansen anslår at filminnspillingen tidligst kan starte i 2010. Avtale med manusforfattere er foreløpig ikke i boks.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK