Hopp til innhold

Ođđa sámi musihkain bargamin

Áillohaš-bálkkašumi vuoiti Jussi Isokoski lei hirpmástuvvan go ná gudnejahttojuvvui. Dál illuda lasi sámi skearruid almmuhit.

Jussi Isokoski

Musihkkabuvttadeaddji Jussi Isokoski vuittii Áillohaš-bálkkašumi. Son lea olu ođđa sámi skearruid ráhkadeamen dán giđa .

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Lean hirpmástuvvan ja in ge lean eisege vuordán oažžut dán bálkkašumi, lohká Isokoski.

Áillohaš-bálkkašupmi almmuhuvvo jahkásaččat Sámi Grand Prix doaluid oktavuođas.

Norgga Sámiid riikkasearvi, Guovdageainnu suohkan ja Guovdageainnu Sámiid searvi leat ásahan Áillohaš-musihkkabálkkašumi, mii guoddá sámi multidáiddára Nils Aslak Valkeapää - Áillohačča nama.

Dievva musihkkaprušeavttat

Isokoski lea musihkkabuvttadeaddji ja jođiha earret eará Tuupa Records skearrofitnodaga.

Son ii astta gal guhkká ávvudit bálkkašumi maid ikte oaččui.

– Boahtte vahkus álggán juo ráhkadit dán jagáš Sámi Grand Prix skearru ja fargga ilbmá maid Inga Maret Gaup Juuso CD, lohká Isokoski.

Seammás lea son maid bargamen ođđa sámi pop ja rock musihkain nuorra sámi artisttaiguin nugo SomBy, Ailo Valle, Amoc, Irton, Ulla Pirttijarvi ja Vilddas.

– Mearkkašan olu sámi musihkkii

Áillohaš-bálkkašumi jury čilge ahte Isokoski lea bargan olu sámemusihka ovddas ja erenoamažit ovddidan nuorra sámi artisttaid.

Vuoiti lea giitevaš go earát atnet árvvus su ja su fitnodaga barggu.

– Lea stuorra gudni oažžut bálkkašumi ja lea illudahtti go earát oidnet makkár barggu mii bargat, lohká Isokoski.

Diibmá vuittii lávlu Sofia Jannok Áillohaš-bálkkašumi. Vuosttaš vuoiti 1993 lei ges Mari Boine.

GULDAL:

Publisert

Mer fra NRK Sápmi

samisk sølv

Blir sølvet ditt alltid svart?

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Ođđasat - norsk

    Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Ođđasat - norsk

    Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen