NRK Meny
Normal

Ja vi elsker dette landet

Den norske grunnloven betyr mye også for samene, og dette blir behørig feiret i dag.

Fra grunnlovsfeiringen i Karasjok 17. mai 2014.

17. mai toget i Karasjok stoppet i formiddag utenfor gamlekirka, der det blant annet ble holdt taler. Reporter: Dan Robert Larsen - Foto/redigering: Dragan Čubrilo

John Nystad

John Nystad.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Samene er et folk som bor i Norge. Det er en stor glede for oss at vi er et folk og at vi er anerkjent som et folk i grunnloven. Derfor er vi med på feiringen, sier John Nystad i 17. mai komiteen i Karasjok kommune.

Ordføreren i Karasjok er helt enig med sin sambygding.

– 17. mai angår selvsagt også samene. Blant annet er det stor grunn til å feire det at samene er nevnt i grunnloven, sier ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp).

Begge mener det er god grunn til å feire de verdiene som det norske folket står for og som kommer frem i grunnloven.

Anne Toril Eriksen Balto

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi feirer det at det er fredlig og trygt å bo i landet. Det gir oss solid grunn til å feire dagen i dag, sier Nystad.

– Grunnlovsdagen er viktig for oss alle. Denne dagen feirer vi at vi har frihet og at vi lever i et demokrati. Vi er veldig takknemlige for at vi får bo i Norge der vi har så mange fine verdier, sier Eriksen Balto.

I rundkjøringen for russeknuter

En håndfull av avgangselevene ved Samisk videregående skole i Karasjok har allerede tidlig på morgenen samlet seg i rundkjøringen midt i bygda, og der blir de i flere timer.

Ungdommene bærer preg av at de har våket hele natta og holdt litt leven i bygda. Det er visst nok dette rødrusslivet går ut på natt til 17. mai.

Rødrussen synes at grunnen til feiringen av grunnlovsdagen er viktig i og for seg, men så tidlig på formiddagen etter en solid natterangel er det helt andre ting som er i fokus.

Rødrussen i rundkjøringen

Rødrussen samlet seg om morgene i rundkjøringen midt i bygda. Dette vil gi dem en ekstra knute på russelua.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi er her for å få nok en russeknute, forklarer rødrussen Per Thomas Aira Balto med en grøtete stemme.

Hva vil det si?

– Vi får en ekstra knute på russelua når vi oppholder oss her i rundkjøringen midt på dagen på 17. mai, forklarer han.

Per Thomas Aira Balto

Per Thomas Aira Balto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hva mer må dere gjøre for å få russeknuter?

– Krype fra Statoil til Rema 1000 (cirka 300 meter). Det var veldig tungt, opplyser Per Thomas.

– Et annet oppdrag er å jumpe fra Narvesen til drosjesentralen (cirka 150 meter). Nå kan jeg ikke huske flere knuteregler, innrømmer han.

Er det noen knuteregler som forteller hva du skal gjøre med for eksempel jenter?

– Det kan jeg ikke opplyse nå når jeg blir intervjuet, men det finnes regler for det også, sier Per Thomas Aira Balto til høylytt latter fra noen av medrussene.

Hvilke russeknuter har du gjort deg fortjent til?

– Det husker jeg ikke.

Blant annet disse knutekravene har rødruss i Nord-Norge:

  • Våke i 24 timer gir en knute.
  • Be om sextips fra moren til en medruss gir sikkerhetsnål.
  • Kline med en russ av samme kjønn gir rosa fjær.
  • Ha sikker sex i løpet av russetiden gir stjerne i bremmen.
  • Ha sikker sex utendørs gir kongle.
  • Kysse en fremmed på gaten (Spør om lov) gir hvit fjær.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rødruss i Karasjok

Rødrussen i Karasjok satt seg midt i veibanen på brua for å ro.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samene med i grunnloven

Samene i Norge har god grunn til å feire den norske grunnloven. Stortinget tilføyet i 1988 en ny bestemmelse til Grunnloven, § 110 a.

Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.

Grunnloven, § 110 a

Tradisjonelle samiske næringer er en del av den samiske kultur og er direkte vernet etter bestemmelsen. Det materielle grunnlaget for kulturen, herunder tradisjonelle samiske næringers bruk av naturressursene er også omfattet av vernet.

Et av hovedhensynene bak bestemmelsen var å gjøre gammel urett godt igjen overfor samene. Med den såkalte sameparagrafen anses den bevisste fornorskningspolitikken overfor samene som avsluttet.

Bestemmelsen er inspirert av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 27. Grunnlovens § 110 a er en overordnet rettsregel som retter seg mot statens myndigheter og pålegger den norske stat en plikt til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

I praksis betyr dette at statsmyndighetene er forpliktet til aktive tiltak i tilretteleggingen for den samiske folkegruppes kulturutøvelse, og et vern mot negativ samepolitikk. - Kilde: galdu.org

Sameflagg, norsk flagg

I Karasjok vaier det norske og det samiske flagget ofte side om side. Slik er det også på 17. mai.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK