Hopp til innhold

Gruve-nei opprører fylkesordføreren

Fylkesordføreren i Finnmark og sametingspresidenten er igjen på kollisjonskurs. Sametingets nei til Kvalsund-gruve gjør Runar Sjåstad opprørt.

Runar Sjåstad

Fylkesordfører Runar Sjåstad.

Foto: Knut Sverre Horn

– Jeg er først og fremst skuffet på vegne av Kvalsund kommune. Her kunne de ha fått sterkt tiltrengte arbeidsplasser, sier fylkesordfører Sjåstad til nrk.no/sami.

Han er bekymret over at Sametingets nei til gruvedrift i Kvalsund kan bli oppfattet som om man ikke ønsker bergverk i fylket av mineralselskapene.

– Jeg er redd for effekten av signalene fra Sametinget.

LES OGSÅ: Skuffelse i Kvalsund

Vil ha større aktivitet

Runar Sjåstad er svært opptatt av å få i gang mer aktivitet i forhold til malm og mineraler i fylket.

– Vi må sende ut et riktig og godt signal til alle som leter etter mineraler. De må vite at vi skal legge til rette for at vi også får drifte på de ressursene som finnes. Vi har et enormt potensiale i fylket. Gjennom å være medeiere gjennom Finnmarkseiendommen har vi et ekstra fortrinn

Fylkesordføreren mener Sametinget har koblet den konkrete søknaden om gruvedrift i Kvalsund til den kommende mineralloven.

– Derfor har man ikke tatt hensyn til kommunens og innbyggernes behov.

– Må følge spillereglene

Sametingspresident Egil Olli hevder både Bergvesenet og Wega Mining ASA ikke har fulgt spillereglene som finnmarksloven fastslår.

Arbeiderpartiets sametingsgruppes leder Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen/NRK Sami Radio

– Det er for eksempel ikke foretatt noen konsekvensanalyse av gruvedrift slik at hensynet til samisk kultur, næringer og samfunnsliv.

Olli understreker at også Sametinget er opptatt av å bruke ressursene som finnes i fylket på en måte som skaper arbeidsplasser.

– Derfor må vi ha en ny minerallov som tar hensyn til at alle parter kan være trygge på at deres interesser blir vurdert, sier Olli.

– Plass til begge næringene

Fylkesordføren sier han har forståelse for reindriftas interesser, og at næringen i området er i en presset situasjon.

– Jeg mener at vi kunne ha fått til begge deler; både reindrift og bergverk. Dette var mulig i Sør-Varanger hvor man drev i mye større skala og i Biddjovagge gruver i Kautokeino. Med litt velvilje og dialog så kunne man ha fått til det også.

Sametingspresidenten sier at konsekvensene for reindrifta ikke er blitt utredet.

– Dette må gjøres før noen kan si ja til gruvedrift i Kvalsund, sier Olli.

Spent på FeFo-vedtak

Fylkesordføreren håper Bergvesenet gjennomfører en grundig vurdering når de skal avgjøre om det skal gis utmål til gruvedrift i Kvalsund.

– Jeg håper det munner ut i et vedtak som åpner for drift.

Han understreker at det ikke bare er Sametinget som skal bli hørt i den konkrete saken.

Finnmarkseiendommens styre skal behandle søknaden fra Wega Mining ASA på møte i Karasjok kommende fredag.

– Hvis FeFo-styret også sier nei, så blir det ikke lettere å nå målet om drift. Det Finnmarkseiendommen som grunneier kommer med, vil nok bli tungt vektlagt. Jeg håper og tror at styret i FeFo ikke gjør dette til en politisk sak, men ser at de også er et bedriftsstyre, sier fylkesordfører Runar Sjåstad til nrk.no/sami.

Korte nyheter

  • Norske forskere har krysset pukkellaks og atlantisk laks

    For første gang har norske havforskere lykkes med å krysse pukkellaks og atlantisk laks – og avkommet lever i beste velgående.

    Det skriver Havforskingsinstituttet på sine egne nettsider.

    I 2023 satte forsker Monica Solberg og kollegaene hennes ved Havforskningsinstituttet i gang et banebrytende eksperiment: De ville undersøke om pukkellaks kan få levedyktig avkom med andre laksefisk, som atlantisk laks, ørret, røye og regnbueørret.

    – Vi ønsket å finne ut om slike krysninger kan overleve til voksen alder, og om de kan utgjøre en risiko for våre lokale laksebestander, sier Solberg.

    Resultatene overrasket forskerne.

    Kun én av krysningene førte til overlevelse – nemlig den mellom hunn av atlantisk laks og hann av pukkellaks.

    Disse hybridene svømmer nå rundt på forskningsstasjonen i Matre.

    Selv om det er mulig å krysse artene i kontrollerte omgivelser, mener forskerne at risikoen for naturlig hybridisering er lav. Pukkellaks og atlantisk laks har vanligvis ulik gyteperiode, men det finnes observasjoner som viser at pukkellaks kan gyte senere enn tidligere antatt – noe som kan føre til overlapp.

    De nye hybridene viser en blanding av egenskaper fra begge arter. Noen har hvit tunge, i motsetning til pukkellaksens karakteristiske svarte, og mangler prikkene på halefinnen. Samtidig vokser de raskere enn vanlig oppdrettslaks.

    – Den raske veksten har de nok arvet fra pukkellaks-faren, sier Solberg.

    Forskerne antar at hybridene ikke kan reprodusere, slik det ofte er med kryssinger mellom ulike laksearter. Men dette skal nå undersøkes nærmere.

    En pukkellaks-hybrid ligger på et bord på et målebånd.
    Foto: Pauline Paolantonacci / Havforskningsinstituttet
  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen