57-åringen er en av mange hundre barn som ble plassert på barnehjem i Finnmark. Hun klarer å sette ord på overgrepene, men for andre er det vanskelig tror hun.
Et eget granskingsutvalg i Finnmark intervjuer nå tidligere barnehjemsbarn for å kartlegge de faktiske forholdene. Torhild Berteussen er redd konsekvensene.
– Selvmordstallene vil gå opp. Mange har skjøvet opplevelsene langt bak, og de sliter voldsomt med dette i dag, sier hun til nrk.no/sami.
Utvalget er oppnevnt av Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune. Det gransker på bakgrunn av konkrete henvendelser, mulige overgrep og omsorgssvikt overfor barnehjemsbarn.
– Vanskelig å snakke
40 personer har tatt kontakt med utvalget. 26 ønsker å møte utvalget. Granskingen skal gjennomføres for perioden 1. juli 1954 til 31. desember 1992. I denne perioden var flere hundre barn i ti av barnehjemmene i Finnmark. Utvalget gransker fem av disse institusjonene.
Granskingsutvalget ledes av sorenskriver Ingrid Røstad Fløtten.
– Vi er i gang med intervjurunden nå. For de aller fleste er det veldig vanskelig å snakke om disse tingene. De som har vært i kontakt med hjelpeapparatet tidligere, klarer lettere å snakke om sine opplevelser og erfaringer, forteller Røstad Fløtten til nrk.no/sami.
Hun håper at flest mulig av de tidligere barnehjemsbarna tar kontakt med granskingsutvalget.
– Som å bli voldtatt
Torhild Berteussen synes det er bra at granskingsutvalget er opprettet. Likevel har hun betenkeligheter.
Torild Berteussen var på barnehjem i Tana i fra 1956 til 1963.
Foto: Fra boka "Omsorg og overgrep"– Det er mange som ikke klarer å fortelle om det de ble utsatt for. Tenk deg et menneske som blir voldtatt. Hver gang vedkommende skal fortelle om dette, så blir dette menneske voldtatt psykisk. Akkurat det samme skjer med barnehjemsbarna, forteller hun til nrk.no/sami.
Selv kjenner Berteussen mange som ikke ønsker å fortelle om sine opplevelser til granskingsutvalget.
– Derfor er jeg redd mange faller utenfor granskingen fordi de ikke klarer å snakke, sier hun.
Sterke historier
Utvalgsleder Ingrid Røstad Fløtten bekrefter at mange synes det er tøft å fortelle om hendelsene.
– De som ikke har snakket om dette tidligere, synes det er vanskelig å møte et utvalg og fortelle om opplevelsene for første gang.
Hun innrømmer at historiene som de tidligere barnehjemsbarna har fortalt, går inn på henne.
– Det er til dels sterke historier, og det er mange som sliter. Det har vi sett allerede, forteller Røstad Fløtten.
Mandatet til utvalget er går blant annet ut på at det skal se på sakene til personene som henvender seg. En del av de som ikke ønsker å møte utvalget, har sendt inn dokumentasjon.
– Hvordan vi skal behandle disse saken har vi ikke vurdert ennå, sier Røstad Fløtten.
– Tre begikk selvmord
Berteussen er redd for at mange av de tidligere barnehjemsbarna ikke klarer en ny runde med opplevelsene.
– Når de nå skal lete det fram og sette ord på det, så frykter jeg at selvmordsstatistikken kommer til å øke. Dette har skjedd før. Av de som var på Schanches Minne barnehjem sammen med meg, begikk tre stykker selvmord i perioden da det ble satt fokus på dette, forteller hun.
Ingjerd Tjelles bok 'Omsorg og overgrep'.
Foto: Eilif Aslaksen / NRK57-åringen fortalte om overgrepene hun ble utsatt for som barnehjemsbarn til forfatter Ingjerd Tjelle. I boka "Omsorg og overgrep" avdekkes omfattende overgrep av barn i Finnmark. Berteussen er opprinnelig fra Mehamn og kom til Schanches Minnes barnehjem i Tana som seks åring.
– Noen av oss har våget å fortelle og gjort oss til talspersoner for alle de som ikke tør. Nå må granskere og alle andre forstå at det kan bli farlig hvis folk igjen må gjennomgå overgrepene. Derfor må absolutt alle som var på barnehjemmene, få en unnskyldning fra det offentlige og en erstatning for overgrepene. Historiene som vi har fortalt, gjelder for alle.
Rapporten til granskingsutvalget skal leveres innen 15. september.
