Hopp til innhold

Ballangsværing bak AWG-stadion

Ballangsværingen Håkon Arntzen er «opphavet» til skistadion i Whitehorse i Canada der AWG nå gjennomføres.

AWG 2012 Haakon Arntzen

Forelskelse førte til at Haakon Arntzen ble boende i Whitehorse.

Foto: Sander Andersen / NRK

Ballangsmannen (ja for han er da vitterlig nordlending fremdeles selv om han er en "yukoner") Haakon Arntzen fra Ballangen i Nordland, gleder seg over at det anlegget han var med å ta initiativ til er i bruk i AWG. Og enda mere overrasker og gleder det at han treffer landsmenn og naboer der med felles kjente.

Forelsket seg

Historien begynner med at Haakon (det skrives slik i Canada) reiser på besøk til sin onkel og gammelonkel like utenfor byen Whitehorse i Yukon i Canada. Det skjedde i 1968.

Haakon forelsket seg i både Yukon og i ei jente han traff da. Dermed returenerte aldri Haakon Arntzen fra Ballangen til gamlelandet mer.

I tillegg fikk jo Haakon arbeid i Whitehorse, og dermed var det borget for livslangt opphold i Yukons "hovedstad". Men gamlelandet glemmer han ikke.

– Jeg er da fortsatt nordlending, og må prate med mor i Ballangen hver søndag.

Initiativtaker

Haakons interesse og engasjement for ski resulterte i at han var en av initiativtakerne til å danne en skiklubb i Whitehorse, og i 1969 ble han valgt til formann i denne klubben.
Whitehorse Cross country skiclub satte straks i gang med å planlegge den skistadion som i dag er i bruk av ungdommene i de arktiske vinterleker (AWG).

– Jeg var den første formann i skiforeningen her i 1969, året etter at jeg flyttet hit til Whitehorse. Etter at skiklubben var stiftet, satte vi gang arbeidet med å etablere skistadion. Og sånn ble det. Året etter, i 1970, tok jeg min første medalje i AWG på denne nyetablerte stadion.

Her kan du lese om Haakon Arntzen sin bronsemedalje i 15 km på ski i Arctic games i 1970.

En del av laget

I dag gleder Haakon seg over at hans engasjement den gang har gitt resultater i form av et stort og moderne skianlegg like utenfor bykjernen til Whitehorse.

Mt McIntyre skistadion har siden de første årene gjennomgått store forandringer, og er i dag et moderne skianlegg som også har blitt tilgodesett med World Cup.

Torsdag var Haakon Arntzen på "sin egen" skistadion og heiet på sine landsmenn i langrennssporet.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Haakon Arntzen AWG 2012
Foto: Sander Andersen / NRK

– Det er en stor opplevelse. Man blir litt satt ut når man treffer landsmenn og naboer fra gamlelandet. Tenk; naboer på besøk i Whitehorse. Det er merkelig , og det synes jeg er hyggelig. Jeg vil ønske dere alle velkommen. Og nå er jeg offisielt med på "laget".

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK