Hopp til innhold

«Paradise Hotel»-deltaker anmelder drapstrussel: – Skal knivstikke deg til du dør din hore

Maiken Utsi (21) gruer seg til å flytte sørover på grunn av trussel. – Jeg tror det bare er ord, men jeg blir fortsatt redd, sier hun.

Maiken Utsi med innredigerte hatkommentarer fra nettroll.

REDD: Maiken Utsi fra Lakselv føler seg trygg i hjembygda, men er bekymret og redd på grunn av drapstrussel. NRK har redigert inn skjermdump av meldinger Utsi har mottatt på Instagram.

Foto: Bildemontasje Emmi Alette Danielsen / Privat

«Jævla stygge same, dra tilbake til Sameland. Ingen vill ha deg her. Begå selvmord så blir vi glad. Same drittunge som ikke er verdt en krone».

Maiken Utsi

STUDENT: Maiken Utsi studerer for tiden idrettsvitenskap i Tromsø. Drømmen hennes er å bli lærer.

Foto: Bjornar Posse Sandboe/Pressebilde/ Viaplay / Viaplay

Dette er én av mange kommentarer deltaker Maiken Utsi i «Paradise Hotel» har fått tilsendt til sin Instagram-konto i løpet av uken.

– Jeg har fått personangrep på hvor stygg jeg er og at jeg er et misfoster. Mamma har også fått masse hets. Dem lurer på hvordan det føles at datteren er en mobber og at hun ikke har gjort en god nok jobb, sier Utsi.

Maiken Utsi deltar i årets sesong av Paradise Hotel reality TV-serie, som produseres av Nent (Nordic Entertainment Group).

Mottatt drapstrussel

«Paradise Hotel»-deltakeren har den siste uken fått masse kommentarer og meldinger på sine sosiale medier.

Én er en direkte drapstrussel.

«Skal knivstikke deg til du dør din hore».

Denne uken kunne man se i «Paradise Hotel» at Maiken Utsi deltok i en konkurranse, hvor hun leste opp et dikt, der hun fortalte hva hun mente om de andre deltakerne.

Senere vandaliserte hun og en annen deltaker sengen, til en av de andre konkurrentene ved å gni den inn med brødskiver og helle vann i den.

Dette har enkelte seere reagert på.

– Jeg har ikke vært helt grei på TV denne uka. Jeg har oppført meg som en barnslig drittunge og det er greit nok, men det gjør ikke at man kan ty til drapstrusler, sier hun.

21-åringen sier hun har stått opp for seg selv på Instagram og beklaget sin egen oppførsel overfor de andre deltakerne.

Maiken Utsi sin intastory

Skjermdump fra Maiken Utsi sin Instagram-profil 28. juli, 2021.

Maiken Utsi sin intagramstory

Skjermdump fra Maiken Utsi sin Instagram-profil 28. juli.

Gruer seg til å reise sørover

Reality-kjendisen synes det var ubehagelig å få drapstrussel.

– Selvfølgelig blir man litt bekymra. Jeg tror ikke det er noen som fysisk kommer til å prøve å drepe meg. Jeg tror det bare er ord, men jeg blir fortsatt redd, sier hun.

Hun føler seg trygg i den lille bygda Lakselv med kun 2300 innbyggere, men gruer seg til å reise sørover til Drammen for å studere.

– Det er masse syke folk der ute, og det står i media hver dag at det har vært skuddepisoder og knivstikking her og der, sier hun.

Hun bestemte seg torsdag for å anmelde kommentarene til politiet.

– Det føles godt å anmelde dette, for jeg synes ikke folk som holder på sånn skal få leve i det frie. Jeg synes dem fortjener å bli straffet for måten de oppfører seg på, sier hun.

Politiet kunne ikke bekrefte om de har mottatt anmeldelsen, da NRK tok kontakt torsdag ettermiddag.

Produksjonsselskapet vurderer tiltak

Kristine Holm Marcher, Head of PR, Denmark & Norway i Nent føler med Maiken Utsi.

– Vi synes det er svært trist at våre deltakere noen ganger opplever hets og trussel på nett. Vi ser nå spesielt på saken til Maiken og vurderer hvilke skritt vi skal ta, sier hun.

«Paradise Hotel» ble innspilt i Mexico i Nord-Amerika i mars 2021.

Korte nyheter

  • Barnevernet i Kautokeino står ikke ubemannet

    Fredag ble det kjent at alle tre ansatte i barnevernstjenesten i Kautokeino kommune hadde sagt opp sine stillinger.

    Ifølge lokalradioen i Kautokeino, GLR er noe av grunnen økt trussel mot barnevernsinstitusjonen, og at de ansatte mener kommunen gjør lite for å beskytte dem.

    Merete Jenssen i barnevernstjenesten hos statsforvalteren i Troms og Finnmark mener det er en alvorlig situasjon.

    Og har derfor bedt om en nærmere redegjørelse og forventer svar fra kommunedirektøren på mandag formiddag.

    Ordfører i Kautokeino kommune, Anders Buljo sier situasjonen er utfordrende, men minner om at de ansatte har oppsigelsestid og at barnevernet dermed ikke står ubemannet.

    – De ansatte har oppsigelses tid på tre måneder. Da får kommunedirektøren god tid til å finne nye ansatte.

    Anders S. Buljo i valgdebatt i Kautokeino
    Foto: Marte Lindi
  • NTNU átnu máttsámiin ándagassii

    Norgga teknologalaš universitehta Tråantes, NTNU, ánui ikte máttasámiin ándagassii go muhtun sin dutkiin guhkká leat ovddidan boasttu dieđuid máttasámiid birra.

    – NTNU šálloša go ásahus ii leat ollašuhttán daid geatnegasvuođaid mat sis ge leat máttasámi álbmoga ektui. Sii leat meaddán ja dáid meattáhusain leat leamaš duođalaš váikkuhusat.

    Nu logai NTNU rektor Anne Borg máttasámi historjjá semináras Saemien Sijtes Snoases ikte.

    Muhtun NTNU historjjádutkit leat gitta ovddit čuohtejagi loahpageahčai dorjon Norgga etnográfalaš musea dološáigásaš oainnu máttasámiid ássama birra. Namalassii ahte máttasámit galget leat boahtán sin ássanguovlluide easkka maŋŋá go dáža boanddat ledje dohko ásaiduvvan.

    Dieid čuoččuhusaid leat earret eará arkeologalaš dutkamat mealgat dassái juo duššindahkan, muhto NTNU dutkit leat dattetge geardduhan daid dološ oainnuid.

    Ja vel dikkiin ge lea NTNU historjjádutki stáhta bealuštan dáid oainnuin eanageavahanáššiin máttasámi boazodolliid vuostá.

    Karl Erik Haug, guhte lea NTNU historjáprofessor ja instituhttajođiheaddji, lohká áddet bures dan go máttasámiin ii leat leamaš luohttámuš NTNU universitehtii.

    – Dát šaddá erenoamáš duođalaš ášši go universitehta historjjádutki lea geavahan iežas autoritehta jođihit almmolašvuhtii boasttu dieđuid máttasámi historjjá birra. Dán dagai vaikko gávdnojedje duođaštusat mat čájehit ahte čuoččuhusat eai doala deaivása, lohká Haug.

    NTNU geahččala dál njulget boasttuvuođaid.

    – Mis lea dál buorre gulahallan Saemien Sijten ja leat juo veahkkálagaid ohcamen ruđaid máttasámi historjjádutkamiidda.

    – Leat maid oahpaheaddjioahpahusas lasihan sámi sisdoalu ja muđuid ge lasihit sámi dutkamiid, lohká son.

    Saemien Sijte museahoavda, Birgitta Fossum, lea duđavaš NTNU šállošemiin.

    – Dajan juo njuolgga ahte máttasámiin ii leat leamaš áktánas luohttámuš dán universitehtii. Danne lea hui dehálaš ahte sis dál lea dáhttu njulget ášši ja nannejit máttasámi historjjádutkama, lohká son.

    Ii čága čihkosii ahte dát oainnut maid NTNU dutkit leat ovddidan, lea čuohcan garrasit máttasámiide, oaivvilda son.

    – Boasttu historjjálaš dieđut máttasámiid birra han leat ovtta nuppi dikkis ovddiduvvon. Dáid geažil leat máttasámit massán sin rivttiid, ja dat lea hui duođalaš ášši, lohká Fossum.

    Dál máttasámit doivot ahte sin historjjá ihtá oidnosii vai stuorraservvodat oažžu albma dieđuid sámiid birra.

    – Dat dagašii buori jos máttasámit dál besset vásihit ahte sin historjá, identitehta ja guhkes ássan máttasámi guovllus viimmat maid dohkkehuvvo Norgga almmolašvuođas, lohká Fossum.

    NTNU-rektor Anne Borg og museumsdirektør ved Saemien Sijte Birgitta Fossum
    Foto: Privat
  • NTNU-beklagelse: – Det er kjempeviktig

    – Vi kan jo si det rett ut at det sørsamiske samfunnet har ikke hatt veldig mye tillit til NTNU når det gjelder historieskriving. Derfor er beklagelsen fra NTNU kjempeviktig.

    Det sier Birgitta Fossum, som er museumsdirektør ved Saemien Sijte i Snåsa.

    På et seminar på Snåsa lørdag ba NTNU sørsamene om unnskyldning for at historikere ved universitetet representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var faglig utdatert.

    Fossum er glad for at NTNU nå har tatt initiativ til å gjenreise tilliten. Hun oppfatter at sørsamene nå er forsiktige optimister i forhold til det som NTNU ønsker å bidra med.

    – Det at de har gått inn og sett på den skeive maktfordelingen som har vært, synes jeg er veldig bra. Det som ble presenteret på seminaret viser jo at disse forskerne ikke har tatt hensyn til noe annet enn det som understreker deres teori, om at samene var sent innvandrende til området.

    – Det at man nå ser det ansvaret som universitetet har hatt i dette og beklager, det lover godt for fremtiden, sier hun.

    Fossum håper at NTNU nå får til et godt samarbeid med det samiske samfunnet, for å komme videre og synliggjøre samisk historie på en god måte.

    Selv om dette initiativet fra NTNU ikke først og fremst kommer på grunn av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, så er det viktig reparasjonsarbeid som må skje mellom sørsamene og NTNU, mener Fossum.

    – Det er jo en måte nå at det samiske samfunnet kan få en anerkjennelse for sin historie og sin identitet, og at man har en lang historie i det her området, sier hun.

    Dette er kanskje spesielt viktig i det sørsamiske området, der folk opplever hets fordi enkelte fortsatt trekker frem de utdaterte teoriene, som også forskere ved NTNU støttet, påpeker Fossum.

    Saken har også en alvorlig side som innebærer at dommer er avsagt på feil faktagrunnlag, minner hun om.

    – Den her historieskrivingen har jo vært brukt i rettssaker gang, på gang på gang. Man har mistet sine rettigheter fordi de her forskerne, som har vært skeiv i sin kildebruk, har fått komme til ordet, sier hun.

    Birgitta Fossum
    Foto: Marie Elise Nystad / NRK