Hopp til innhold

– Stemples som løgnere

Tidligere barnehjemsbarn Torhild Bertheussen mener Finnmarks-kommunene begår nye overgrep når erstatningene lar vente på seg.

Torhild Bertheussen på barnehjem i Tana

Torhild Bertheussen på barnehjem i Tana.

Foto: Fra boka "Omsorg og overgrep"

Nylig har også Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, kritisert kommunene for sendrektighet i denne saken.

Han tror at minst 100 barnehjemsbarn i Finnmark kommer til å søke erstatning for overgrep.

LES OGSÅ: Etterlyser erstatningsordning for tidligere barnehjemsbarn

LES OGSÅ: Skal diskutere erstatning

– Stemples som løgnere

59-år gamle Torhild Bertheussen er tidligere barnehjemsbarn og har selv opplevd overgrep på barnehjem i Finnmark. Hun er glad for støtten fra Fylkesmannen i denne saken og mener at det er god grunn til å kritisere kommunene i Finnmark for at erstatningsordningene fortsatt ikke er på plass:

Kommunene har sviktet oss totalt og nå bør de begynne å ta oss på alvor, sier Bertheussen.

LES OGSÅ: Omsorgssvikt og overgrep

Granskingsutvalget for barnehjemmene i Finnmark la sist høst fram en rapport som avdekket at barn har opplevd grov omsorgssvikt og overgrep på barnehjemmene i fylket. I ettertid har det blitt diskutert hvor vidt kommunene bør utbetale erstatning til de som har lidd overgrep eller ei. Bertheussen mener det ikke bør herske tvil om kommunenes ansvar i denne saken:

– Når kommunene ikke viser mer handling og vilje til å utbetale erstatninger, så er det jo vi som barnehjemsbarn som blir stemplet som løgnere ute blant folk, sier Bertheussen.

– Mange vil jo tenke at det er kommunene som har rett og ikke barnehjemsbarna, når det drøyer slik med å få i stand erstatningsordninger, sier hun.

– Forstår kritikken

Frank Ingilæ, ordfører i Tana

Frank Ingilæ, orfører i Tana.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Kommunenes Sentralforbund (KS) i Finnmark skal lage forslag til vedtak om erstatningsordning for alle kommunene i Finnmark, men de er foreløpig ikke ferdig med dette arbeidet. Ordfører i Tana, Frank Ingilæ, er blant de som tidligere har gitt uttrykk for at barn som har opplevd overgrep bør få erstatning, men han er opptatt av at alle berørte kommuner bør omfattes av en slik erstatningsordning:

Jeg forstår godt at Fylkesmannen og tidligere barnehjemsbarn er utålmodige etter å få på plass en erstatningsordning, sier Frank Ingilæ.

– Vi er opptatt av å få en god erstatningsordning, men det er viktig at alle kommuner i fylket er med på denne ordningen, og derfor har vi bedt KS i Finnmark hjelpe til med forberedelser, sier han.

Bertheussen håper at de ikke behøver å vente stort lengre på å få erstatning for de overgrep som hun og mange andre barn i Finnmark har opplevd:

– Det er grusomt å gå slik å vente i årevis og kommunene må forstå at vi behøver å få komme oss videre i livet, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK