Av Kenneth Hætta
– Jeg elsker å stå på scenen! sier debutant Elen Kristina Utsi fra Trofors i Nordland, med slekt i Kautokeino.
17-åringen deltar i Sámi Grand Prix for første gang, med låta «Oktegh vaersne». Hun har opptrådt på seminarer og konferanser, men ikke for et så stort publikum som venter påskeaften.
– Akkurat nå er jeg ikke så veldig nervøs, men jeg blir det sikkert.
Hun utelukker ikke at hun kommer til å studere musikk i framtiden.
På impuls
1990. Musikkgruppa Sáve, bestående av Ellen og Magnus Vuolab i Karasjok, synes det virker spennende med en konkurranse i samisk musikk og sender nærmest på impuls inn demonstrasjonsopptak. Magnus Vuolab har sluttet i det lokale bandet Blizzard og kjøpt seg synth og sequencer.
– Vi hadde nettopp gitt ut plata vår, «Ále mana vuos». Jeg ringte Ellen og spilte min nykomponerte melodi over telefonen, og jeg spurte om vi skulle sende det inn til det nye som var på gang i Kautokeino, Sámi Grand Prix. Ja, svarte hun.
Siden har mange deltatt i Sámi Grand Prix, og enkelte muligens like impulsivt som Sáve. Arrangøren har ofte rapportert om at bidragene kommer inn like før fristen. Forklaringen har vært at det er typisk å være sent ute. Fristen har blitt forlenget for å få inn nok bidrag.
De håpefulle har ulike grunner for å ville delta. Noen har en artist i magen, enkelte vil ha seg en tur til fjels, andre har kanskje sydd en ny kofte de vil vise fram. Samer på tvers av driftsenhet og toneart har deltatt enten som artister, komponist eller tekstforfatter, også denne artikkelforfatteren.
Uventet seier
– Å vinne med «Muital midjiide» var stor stas. Vi hadde ikke tenkt at vi skulle klare å slå de andre. Det ble litt avisskriverier og litt mer blest. Jeg tror det har betydd mye vår del, med flere spillejobber sørpå, konserter på festivaler også i Sverige og Finland, og litt mer platesalg.
I dag muliggjør seier i Sámi Grand Prix deltagelse i Liet Lavlut, en sangkonkurranse med nye sanger på minoritetsspråk som avholdes i Nederland.
– Sámi Grand Prix motiverer de som har interesse for sang og musikk til å velge å fremme sitt morsmål fremfor å gå for det engelske, hvor det er millioner av artister. I tillegg kan man gå videre til Liet og vise seg fram for Europa, mener Magnus Vuolab.
Han synes Sámi Grand Prix har mange deltakere fra Kautokeino og Karasjok.
– Det er kanskje på tide at man også våkner opp andre steder. Kanskje festivalen skulle vært litt aktiv i andre strøk enn Kautokeino og Karasjok, og markedsført mulighetene som finnes. Det hadde kanskje tent flere plugger og ført til større interesse i samiske kommuner. Det synes jeg er veldig viktig, sier Vuolab.
Magnus Vuolab arbeider i dag som musikkprodusent med studio i Karasjok. Han ferdigstiller for tiden CD med Per Tor Turi.
Tilfang av ny musikk
Elin Kåven, danseren og sangeren som vant i 2009 med «Áibbas jaska», mener Sámi Grand Prix er kjent i Finnmark.
– Det er mange i Finnmark som følger med på det, faktisk. Det er nesten som norsk grand prix for nordmenn, men bare at det er for samer. Enkelte samer er litt sånn hekta på det. Jeg bor i Oslo, og her er det nesten ingen som har hørt om Sámi Grand Prix. Det er kanskje ikke så rart, når det ikke blir vist på TV.
Marcia Blind, som anmelder og blogger om samisk musikk, er på sin side kritisk til musikkonkurranser.
– Det er som hvilket som helst konkurranse i musikk – rett låt vinner aldri. Musikkonkurranser er mer underholdning enn musikk. Man ser, hører og glemmer, sier Blind.
– Og hvorfor er arrangementet alltid i Kautokeino? Det bor samer på andre plasser. Det hadde vært hyggelig om det kunne reist rundt.
For NRK Sámi Radio er Sámi Grand Prix en evig kilde for spillelistene.
– Tilfanget av samisk musikk er ikke så stort, med bare åtte-ti samiske plater som kommer ut årlig. Sámi Grand Prix er positivt i så måte at arrangementet gir Sámi Radio friske låter å spille på radio. Det er en del gjengangere som deltar, men det kommer alltid noen nye. Det gir en slags variasjon i det samiske repertoaret, sier musikkprodusent i NRK Sámi Radio, Tore Skoglund.
Ikke liten interesse
Brita Triumf i Samisk musikkfestival sier hun ikke opplever at det er liten interesse for Sámi Grand Prix.
– Vi tror at de aller fleste vet om Sámi Grand Prix i det samiske samfunnet, og dette er vår målgruppe. På 90-tallet var det mange bidrag fra Kautokeino og Karasjok, mens det nå kommer bidrag fra andre steder. Det er mest naturlig at det kommer bidrag fra indre strøk, fordi det er her det skjer og omtales mest. Vi prøver å markedsføre oss så godt vi kan, men vi er en frivillig organisasjon.
At arrangementet er i Kautokeino tror hun man bare må leve med, fordi sameforeningen var initiativtaker og at det har blitt en del av påskefestivalen i Kautokeino.
– Sámi Grand Prix er ikke bare en musikkonkurranse, men en synliggjøring av samiske artister og ikke minst tradisjonell joik.
Hun håper at arrangementet etter hvert kommer på TV. Det har tidligere vært møter mellom NRK og festivalen om det.
Synd
Musikkpåsken i Kautokeino har røtter tilbake til 70-tallet. De første tonene fra joikekonserter skulle klinge i 1972 i barneskolens gymsal. Stemningen var spent, og noe avventende. Det var synd å joike, også skulle det joikes på en scene, og endatil på skolen. Motstanderne av å fremme samisk kultur holdt seg hjemme.
I dag er Sámi Grand Prix et showpreget arrangement med tusen tilskuere, direkteoverføring på radio og to klasser: tradisjonell joik og moderne samisk musikk. Påskeaften pusses søljer og lades kontantkort til jubileum.