Hopp til innhold

Mener Norge mangler grunnleggende kunnskap om norske elever

Tomme pulter preger barne- og ungdomsskolene etter pandemien. Nå ønsker Høyre et nytt system for føring av fravær.

Fravær av elever preger sykkelstativene på grunnskolen

Alvorlig skolefravær har økt drastisk i Stavanger siden pandemiens start, viser ny rapport.

Foto: MAJA MATHISEN / NRK

Pandemien har vært utfordrende for barn og unges psykiske helse. Og ifølge en rapport (ekstern lenke) fra Rogaland Revisjon har alvorlig skolefravær økt betydelig de to siste årene.

Likevel er det ingen oversikt i Norge som kan fortelle oss hvilke barn som er mye borte fra skolen. Det ønsker Høyre å gjøre noe med.

– Vi ønsker oss en nasjonal oversikt over fraværet til norske elever, sier Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre.

Mathilde Tybring-Gjedde

Mathilde Tybring-Gjedde (H).

Foto: Oslo kommune/Sturlason

Hun sier oversikten de ønsker vil gi mulighet til å se hvilket trinn fraværet begynner på og hvordan det ser ut i de ulike kommunene.

– Det er kunnskap om norske elever som vi i dag mangler. Det er et hull i systemet vårt, mener politikeren.

I Danmark har de register

I Danmark er systemet som Tybring-Gjedde etterlyser allerede på plass.

Her registreres elevene hver dag i et system som er felles for hele landet. Systemet skiller mellom sykdom, lovlig og ulovlig fravær, og skolen kan enkelt hente ut statistikk.

– Viss noen har for mye fravær kommer det en beskjed frem til ledelsen, slik at de kan være oppmerksomme på det og kalle familien inn til en prat, sier Anne-Birgitte Buch Vejlgaard, som er lærer ved Skovvangskolen i Aarhus.

Ikke en ny fraværsgrense

Tybring-Gjedde mener fraværsregisteret de ønsker seg handler om å ansvarliggjøre skolene og kommunene.

Det vil heller ikke minne om fraværsgrensen som ble innført i videregående skole i 2016.

Få elever i skolegården

Få elever i skolegården.

Foto: MAJA MATHISEN / NRK

– Det vil være unaturlig med fraværsgrense i grunnskolen, da det allerede er obligatorisk å møte opp. Likevel trengs det et helt annet oppfølgingssystem når elever begynner å få bekymringsfullt høyt fravær, mener hun.

Margret Hagerup (H) mener at samtaler med elever og foresatte vil kunne være med på å forebygge.

Margret Hagerup

Stortingsrepresentant Margret Hagerup (H).

Foto: Ingeborg Haarr

Hvordan skal dette hjelpe med å redusere fraværet?

– Ved å sette inn målrettede tiltak, slik som samtaler med elever og foreldre, og styrke innsatsen gjennom laget rundt eleven. For eksempel med skolehelsetjenesten, sosiallærere og miljøarbeidere, forklarer Hagerup.

Finnes alltid balanse

På Kristianslyst skole i Stavanger er de allerede nøye med å føre fravær.

Rektor Sverre Jørgen Høgmo ser positivt på et nasjonalt system.

Sverre Jørgen Høgmo, rektor på Kristianslyst skole

Rektor ved Kristianslyst skole, Sverre Jørgen Høgmo, på kontoret sitt.

Foto: MAJA MATHISEN / NRK

– Statistikk kan være bra for å følge med på et nasjonalt nivå og for å forstå en del av samfunnet. Om våre tall løftes videre i et nasjonalt system, er det for så vidt bare positivt, sier Høgmo.

Han er klar på at selv om det vil fungere for noen, er det ikke nødvendigvis slik for alle,

– Det finnes alltid en balanse. Det viktigste er at hver skole har et system de kjenner fungerer for dem, avslutter rektoren.

Tonje Brenna

– Dette er ting vi må vurdere alvorlig før vi bestemmer oss for hvordan det skal løses, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) om fraværsregistreringen.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Mer tillit til skolene

Kunnskapsministeren har bedt utdanningsdirektoratet om å vurdere ulike måter å registrere fravær på.

– Det kan helt sikkert være nyttig å ha så god oversikt som danskene har, men det er noen dilemma der også som handler om personvern for eksempel, sier kunnskapsminister Tonje Brenna fra Arbeiderpartiet.

Partikollega Torstein Tvedt Solberg mener forslaget vil føre til overstyring av skolene.

Tidsbruken på skjemaer burde heller gå til undervisning og oppfølging av elevene, sier han.

– Vi må kunne klare å ha tillit til at skolene og fagfolkene i skolene klarer å følge opp elevene sine, uten at de behøver å fylle ut skjemaer for alt, sier Solberg.

Torstein Tvedt Solberg

Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap).

Foto: PETER MYDSKE / PETER MYDSKE

Videre forklarer han at vi bør legge vekt på andre ting enn statistikk.

– Skolen trenger miljøarbeidere og lærere som kan følge opp elever som sliter med skolevegring eller frafall av ulike grunner. Dette krever ressurser og ikke skjemaer, mener Solberg.