– Folk som strømmer til i en krisesituasjon er en ressurs, ikke et problem

– De frivillige som bor på stedet der ting skjer har vist seg som en viktig ressurs både i Lærdal og i Flatanger. Jeg tror det er enormt mye å lære i forhold til å organisere den frivilligheten bedre enn det vi gjør.

Odd Einar Olsen, som er professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, mener den norske kriseberedskapen stort er god, men at den likevel har en viktig svakhet.

– Hvis krisen bare holder seg innen for de administrative grensene, går det som regel bra. Problemet er når det blir blandet inn ulike departementer, ulike organisasjoner, private og offentlige som må samarbeide. Det er da problemene oppstår, sier han.

– Vi har liten peiling på hvordan vi skal bruke de uorganiserte frivillige

Professoren mener den frivillige innsatsen kan deles inn i to kategorier.

• Les også: Alvorsprega kongepar på plass i Lærdal
• Les også: Politiet roser de frivillige

– For det første er det de frivillige organisasjonene som gjør en kjempeinnsats, og som blir brukt systematisk. Røde Kors, Norsk Folkehjelp, alpingrupper, og frivillige dykkere som kan være med om det er det som trengs. Vi har klart å mobilisere til en viss grad de som allerede er organisert, mener Olsen.

Han mener imidlertid det finnes en annen stor og viktig ressurs.

– Alle dem som er uorganiserte har vi liten peiling på hvordan vi skal bruke eller benytte oss av, sier han.

Han nevner at under storbrannen i Lærdal jaget politiet vekk folk som forsøkte å slokke brann.

– Det kan godt hende det var riktig å gjøre. Jeg kjenner ikke den konkrete situasjonen. Det jeg er sikker på, er at verken brannvesen eller politi har trening i hvordan en skal organisere folk som strømmer til, og som faktisk er i stand til å gjøre en innsats i en veldig vanskelig situasjon, sier professoren.

To av tre håndterer kriser bedre enn de trodde de ville gjøre

Olsen mener at organisering av «folk som strømmer til» er noe vi burde øve oss i.

– Du så det i Lærdal, du så det i Flatanger. Du så det ikke minst i forbindelse med det som skjedde på Utøya 22. juli, at det alltid er lokalbefolkningen som står nærmest og som er de som reagerer først, sier Olsen.

Professoren forteller at undersøkelser viser at to av tre som er blitt spurt i etterkant av kriser og katastrofer sier at de har klart å oppføre seg på en måte som de ikke hadde trodd på forhånd.

– De var mer kalde og mer organiserte enn det de hadde tenkt seg at de ville være i stand til, sier han.

– Lærer at de er et problem, en må prøve å jage dem vekk

Olsen mener opplæring er viktig for å kunne denne ressursen bedre enn vi gjør i dag. Han trekker for eksempel fram opplæring i førstehjelp, munn til munn metode og hjertekompresjon i skoler på arbeidsplasser og andre steder.

– Det handler imidlertid om å få disse folkene til samhandle. Da dreier det seg om opplæring av dem som for eksempel skal være skadestedsledere. De bør lære hvordan det skal være mulig å utnytte de som kommer strømmende til. Foreløpig tror jeg man stort sett lærer at det der er et problem, at en må prøve å jage dem vekk, sier Olsen.

Universitet i Stavanger håper på å komme i gang med et forskningsprosjekt på dette temaet ganske snart.

– Vi vil undersøke hvordan man ser på bruken av frivillige i Norge og i andre europeiske land, og gå videre og se om det er mulig å få organisert frivilligheten bedre enn slik det blir gjort i dag, sier Olsen.