Tang og tare er Vestlandets suksessoppskrift

Framtidens Kyst-Norge er mer enn fiskeri og oppdrett. Tang og tare bidrar til at Vestlandet nå omsetter mer sjømat enn Midt-Norge.

Tareskog på Mørekysten

Taren langs kysten kan bli milliardindustri tror fiskeriministeren.

Foto: Trine Bekkby

Sjømatnæringen på Vestlandet hadde en verdiskaping på om lag 15,8 milliarder norske kroner i 2012. Det er en økning på 2,1 milliarder kroner fra 2010.

Dette kommer fram i en ny rapport utarbeidet av SINTEF, «Regional verdiskapning i norsk sjømatnæring 2012 – med et utvidet leverandørperspektiv».

Og selv om fisk og skalldyr drar opp omsetningen, er også tilknyttede næringer som produserer tang- og tareprodukter med på løftet.

Ministeren besøkte tarefabrikk i Karmøy

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker og stortingsrepresentant Arve Kambe på besøk hos FMC Biopolymer

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker og stortingsrepresentant Arve Kambe på besøk hos FMC Biopolymer.

Foto: Thomas Halleland

Fiskeriminister, Elisabeth Aspaker, besøkte i formiddag FMC Biopolymers tarefabrikk i Karmøy kommune utenfor Haugesund. Fabrikken på Vormedal produserer alginat fra tang og tare. Og nettopp havets slimete, og ikke alltid like velkomne plantevekster, kan bli til store verdier i fremtida tror ministeren.

– Vi har stor tro på at dette er en industri som om 30–40 år vil stå for over hundre milliarder kroner i verdiskapning i Norge.

For Kyst-Norges har mer enn fisk og sjømat mener ministeren. Hun tror svaret på mange av gåtene innenfor helse kan finnes i tang og tare.

Også bedriften som fikk besøk i dag understreker at det finnes mer av verdi under havoverflaten enn olje, fisk og skalldyr.

– Det finnes ressurser i havet som kan utvikles og utnyttes på nye måter, ifølge bedriften.

Oppdrettsanlegg

Laks- og ørretoppdrett står for det meste av fiskeoppdretten i Norge. Økt laksepris kan bidra til at omsetningen går ytterligere opp i årene som kommer.

Foto: marine Harvest

Men utnyttelsen av tare har blitt møtt av protester fra noen hold tidligere, og det er spesielt miljøet og frykten for å tømme havet for ressurser som har vært oppe. Hos FMC Biopolymer høster de i dag tare med fem års mellomrom nettopp for å sikre bærekraftigheten, og det applauderer Aspaker.

– Det er viktig at vi høster taren på en måte sånn at den forblir en evigvarende og fornybar ressurs. Men nå ser noen og på muligheter for å dyrke tare, og det vil gi enda større mulighet for å utnytte denne type ressurser.

Mange nye jobber i næringen

Sjømatnæringen skapte totalt ca. 16.000 årsverk i 2012 på Vestlandet, noe som er en økning på 2 700 årsverk fra 2010, en økning på 20 prosent.

– En økning i antall årsverk på 20 prosent er betydelig i norske målestokk. På landsbasis så man en økning i antall årsverk på 2,9 prosent, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet.

Grunnet økt laksepris antar departementet at tallene for 2013 vil være enda høyere enn 2012.

– Laks og ørret er den dominerende oppdrettsarten. Det betyr at eksportprisen per kilo laks vil være en hovedindikator på hvordan eksportverdien utvikler seg de ulike årene, opplyser departementet.

Anser stort potensial i tare

En arbeidsgruppe har anslått potensialet for verdiskapning basert på høsting av tare til en vekst fra 1,1 milliarder i 2010 til 40 milliarder i 2050.

Det representerer en vekst på nærmere 3500 prosent. Og forklaringen på hvorfor økningen kan bli så stor er rett og slett at det brukes små kvantum i produktene som inneholder tang og tare forklarer ministeren.

– Det er klart det er store tall, men i mange av disse produktene man får ut av tang og tare så betales det store summer for veldig små kvantum, sier Aspaker.

Til sammenligning forventes det en vekst i tradisjonelt fiskeri på 85 prosent fra 27 til 50 milliarder frem mot år 2050.

Framtidens Kyst-Norge er mer enn fiskeri og oppdrett. Tang og tare bidrar til at Vestlandet nå omsetter mer sjømat enn Midt-Norge.