Hopp til innhold

Varsler møter Shell i retten etter flere års kamp

Runar Kjørsvik mener han ble mobbet og trakassert av arbeidsgiveren Norske Shell etter å ha varslet om giftige gasser. Mandag starter rettssaken i Molde.

Runar Kjørsvik

Varsler Runar Kjørsvik fikk i 2017 Zola-prisen for sivilt mot. I dag lider han av posttraumatisk stress og er ufør.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

– Han er naturligvis preget av det han opplevde – det er en grunn til at han er ufør, sier advokat Christian S. Svensen.

Hans klient Runar Kjørsvik var tidligere hovedverneombud på Shells landanlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal. I 2014 varslet han om at kolleger ble eksponert for det kreftframkallende stoffet benzen.

Han sa også fra om at de ansatte ikke ble involvert i en omorganisering på anlegget og at vernetjenesten ble motarbeidet.

Noen måneder senere fikk Kjørsvik sparken.

Kjørsvik mener det som skjedde i perioden mellom varselet og oppsigelsen, var ille. Så ille at han fikk en posttraumatisk stresslidelse og etter hvert ble 100 prosent ufør.

Kjørsvik mener han ble systematisk mobbet og trakassert av ledelsen og ansatte. Blant annet skal han ha blitt skjelt ut av ledere.

Christian S. Svensen

Advokat Christian S. Svensen.

Foto: Lynx advokatfirma

Også verneombud ble han motarbeidet, mener han. Dette påførte ham unødig stor bekymring for de ansattes sikkerhet.

– Virkningene av det arbeidsgiver har utsatt ham for, har utviklet seg over tid, sier advokat Svensen.

Krever erstatning

Rettssaken starter i Romsdal tingrett i Molde 2. mars. Fordi Kjørsvik har blitt syk og ufør, krever han erstatning for tidligere og framtidige inntektstap. Han krever også oppreisning.

Et viktig mål for Kjørsvik og advokaten i rettssaken er å plukke fra hverandre den såkalte faktaundersøkelsen som Norske Shell satte i gang etter varselet.

Nyhamna

Nyhamna er et landanlegg for prosessering og eksport av gass i Aukra kommune i Møre og Romsdal.

Foto: Roar Strøm / NRK

Faktaundersøkelsen skulle egentlig finne ut om Kjørsvik hadde blitt mobbet og trakassert, men endte i stedet opp med å handle om Kjørsvik selv. Det mener i alle fall Kjørsvik og advokaten.

Faktaundersøkelsen framstår som et rent bestillingsverk fra ledelsen, som så brukte den til å gi ham sparken, mener de.

Flere er svært kritiske til bruken av faktaundersøkelser i arbeidslivet. BI-professor Petter Gottschalk mener metoden er et verktøy arbeidsgivere kan bruke til å kvitte seg med brysomme ansatte.

Norske Shell avviser kritikken. I rettspapirene skriver advokat Thor-Arne Wullum at Norske Shell gjentatte ganger har bedt Kjørsvik nevne konkrete episoder der han har blitt mobbet og trakassert, uten at de har fått slike opplysninger.

Inngikk forlik i 2015

Norske Shell mener at Kjørsvik ofte overreagerte på beslutninger fra ledelsen.

«Dette blir tydelig ved at han reagerer på helt adekvate beslutninger, styringssignal, vurderinger og konklusjoner fra ledelsens side – som hele tiden ligger innenfor rammene for arbeidsgivers styringsrett – med å hevde seg marginalisert, mobbet og trakassert.», skriver advokat Wullum.

Et av hovedpoengene til Shell er at Runar Kjørsvik tross alt inngikk et forlik med dem i oktober 2015. Kjørsvik fikk her med seg rundt to årslønner.

Kjørsvik mener på sin side at avtalen er urimelig og må settes til side. Da han skrev under, trodde Kjørsvik at han kunne legge opplevelsene bak seg. Det skjedde ikke. I stedet ble han syk.

Avviser kritikken

Shell mener forliket fra 2015 stenger for nye krav, og avviser at avtalen var urimelig. De viser til at beløpet Kjørsvik fikk den gang er ganske høyt, og at differansen til en eventuell erstatning blir liten.

Og uansett har ikke Kjørsvik krav på erstatning, mener Shell.

Kitty Eide, kommunikasjonssjef i Shell/Ormen Lange

Kitty Eide, kommunikasjonssjef i Norske Shell.

Foto: Ann Eli Nøsen / NRK

– Det er fordi vi mener han ikke har blitt utsatt for mobbing, trakassering eller motarbeidelse og at han heller ikke har dokumentert uførhet, sier kommunikasjonssjef i Norske Shell, Kitty Eide, til NRK.

Hun mener at saken ble avsluttet i 2015, og at alle for lengst burde fått anledning til å legge den bak seg.

– Ikke minst våre kolleger som er leie av grove beskyldninger mot seg selv og arbeidsplassen sin, sier Eide.