– I skolenes handlingsplaner er det ikke spesifisert at det skal legges vekt på hvordan eleven selv opplever situasjonen, sier Irene Husveg.
I forbindelse med masteroppgaven sin undersøkte hun handlingsplanene mot mobbing i et utvalg skoler i Rogaland. Hun konkluderer med at skolene definerer mobbing snevrere enn nasjonale retningslinjer legger opp til, og at de i liten grad fanger opp den mer skjulte mobbingen, og heller ikke legger vekt på elevenes egen opplevelse.
- Les også: Halvparten av 10-åringer er mobbet
- Les også: Vil ha strengere mobbelover
– Foreldre blir ikke hørt
– Jeg ser at det er en del oppslag i avisene med foreldre som ikke følger at de når frem til skolene når de tar kontakt og mener at barna er utsatt for mobbing. Da har jeg lurt på om det kan ha noe med mobbedefinisjonen å gjøre, sier Irene Husveg.
Nasjonale retningslinjer slår klart fast at det skal legges vekt på elevenes egen opplevelse når det skal avgjøres om noe er mobbing eller ikke. I sine definisjoner av mobbing legger skolene hovedvekten på fysiske angrep.
– Det er enkelt å fange opp det som er håndgripelig, men ikke så lett å fange opp det som er mer eller mindre skjult, sier hun.
- Les også: – Her mobbar me ikkje, for det har rektor sagt!
- Les også: 360 tuta mot mobbing
– Ikke blåmerker og neseblod
Husveg sin konklusjon stemmer godt med erfaringene til senter for adferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.
– Mitt inntrykk er at skolene har blitt flinke til å avdekke fysisk og verbal mobbing, men ikke den mer diffuse. Det er ikke blåmerker og neseblod, men den forferdelige opplevelsen av skolesdagen er minst like ille for de elevene som opplever mobbing i form av utestenging eller psykologisk trakassering, sier førstelektor Grete Vaaland.
Hun mener funnene i masteroppgaven er viktige for det har mye å si hvordan skolene definerer mobbing.
– Definisjonen er viktig fordi den brukes som et utgangspunkt til å si ja eller nei til å løse saken fra skolen. Når definisjonen kan brukes til å parere en sak og si a dette er ikke mobbing, så blir den definisjonen så viktig som livet er for det barnet det gjelder, sier Vaaland.
– For å løse et problem så må man se problemet, og da må man være enige om hva som er mobbing. Det ser ut som at den som føler seg utsatt for mobbing ofte blir avvist dersom det ikke er i samsvar med slik som skolen definerer mobbing. Det er ikke snakk om likeverdige parter. Det er skolen som har makt i slike saker, sier Irene Husveg.
– Redd for at feighet er grunnen
Både nasjonale retningslinjer og ny kunnskap gir altså en definisjon av mobbing som er mer i takt med opplevelsen hos de som blir utsatt for den. Men skolene henger altså etter.
– Jeg tror ikke det handler om vond vilje. Jeg tror skolene virkelig vil jobbe mot mobbing, men av og til får de det ikke helt til, sier Husveg.
Vaaland ved Senter for adferdsforskning mener det er flere grunner til det.
– Det er kanskje fordi at planene er noen år gamle og skulle ha vært revidert i møte med ny kunnskap og nye fokus som dukker opp i fagfeltet, sier hun.
– Jeg tror av og til det glipper på kompetanse og at man tar litt unnamanøvrer fordi man har det travelt og at de ikke helt vet hva de skel gjøre, men jeg er redd for at det noen ganger også er feighet, legger hun til.
