Sverige tjener millioner på norsk hestestans

Hos travtrener Pål Buer på Forus travbane i Stavanger er løpsdrakten for tiden lagt på hylla i påvente av bedre tider.

– Vi trener hestene som vanlig, men akkurat nå er det veldig usikkert når de får starte i løp igjen, sier Buer.

48-åringen har store deler av inntektene sine fra løpskjøringen.

I et normalt år kjører han rundt 400 løp i Norge, og henter inn tre-fire millioner kroner til hesteeierne – premier som han får sin provisjon av, i tillegg til et fast beløp per kjørte løp.

Men i likhet med resten av samfunnet står også konkurransebiten av norsk travsport korona-stille.

For Buers 15 hester på stallen betyr det mange treningsrunder rundt Forus-ovalen.

12. mars var nemlig sist det ble kjørt løp på norske baner. Siden da har alle inntektene forsvunnet for hesteeierne til Buer og resten av trav-Norge.

Samtidig løper kostnadene som før.

– For næringen vil det bli dramatisk hvis løpskjøringen stenger ned i lang tid, frykter Pål Buer.

Ifølge Norsk Rikstoto er det 16.500 årsverk knyttet til hestenæringen i Norge når leverandører og tjenesteytere regnes med.

Nå rammes de fleste.

Rekordene ryker i Sverige

I Sverige er det derimot full rulle.

Svenske travløp er blant de ytterst få sportsarrangementene i Europa som ikke er avlyst for øyeblikket.

Det tjener ATG, spillselskapet i nabolandet, fett på.

Fra hele Europa strømmer det nettspillere til svensk trav. De er sulteforet på noe å tippe på nå som alt annet sportsspill ligger brakk.

Mandag kveld ble omsetningsrekorden på V64 knust i Sverige. V64 er et travspill hvor man skal tippe vinnerne i seks løp.

24 millioner kroner ble det tippet for, riktignok med en ekstra stor jackpot som fristet spillerne. Dette er fire ganger mer enn på en vanlig mandagskveld i Sverige.

Allerede dagen etter at Norge stengte ned, skjøt den svenske travomsetningen i været. Og den tok seg ytterligere opp da Frankrike – et annet stort travland – innførte portforbud.

Da søkte også franske spillere seg til Sverige. Bare på en snau uke har de spilt for 30 millioner svenske kroner på løp i Sverige.

Og Sveriges beste travkusk, Bjørn Goop, har begynt å lese svenske travtips på fransk i sin videoblogg:

Lørdag spilte nordmenn for 13 millioner norske kroner på svensk V75. Mandag kveld pøste vi ytterligere åtte millioner kroner inn i svenske løp.

Millioner i økt provisjon

NRK har analysert omsetningstendensen på travspill hos ATG de to siste ukene, og sammenlignet den med siste måned uten koronatiltak i Europa.

Ut fra våre beregninger ser hestespill til svenske løp ut til å øke med et par hundre millioner kroner i måneden så lenge Sverige kjører travløp som eneste land i Europa.

Selv om rundt tre fjerdedeler går tilbake til spillerne i form av gevinster, betyr spilløkningen et titalls millioner kroner i måneden i økte provisjoner for svenske ATG.

Men regnestykket er ikke entydig i favør av det svenske spillselskapet. ATG har også annet sportsspill i porteføljen sin, hvor inntektene nå har stoppet opp.

Dessuten mister ATG alt de vanligvis tjener på å tilby svenskene spill til utenlandske travløp.

– Men takket være at spill på hest til Sverige går så bra nå, ligger vi på omtrent samme nivå som før pandemien, sier Patrik Brissman, informasjonssjef i ATG.

I klartekst: ATG taper ikke en krone på pandemien foreløpig. Og på et stadig økende travspill tjener de millioner av kroner hver eneste dag.

«Det er en arbeidsplass»

Ifølge Brissman bidrar ATG med rundt 2,1 milliarder svenske kroner til trav- og galoppsporten i Sverige hvert år.

– Hvis løpene blir stanset vil det ramme sporten, hestenæringen og utøverne veldig hardt, sier han.

– Er det noe som tyder på at svenske travløp kan bli stengt ned?

– De siste ukene har lært oss å vurdere framtiden time for time, dag for dag. Men akkurat nå er det ingen indikasjoner på at vi må stenge.

Petter Johansson, sportssjef i Svensk Travsport, understreker overfor fagbladet Travronden at de som for tiden befinner seg på en svensk travbane bare er personer som har dette som sin arbeidsplass. Dessuten gjøres alt for å minimere den fysiske kontakten mellom dem som jobber der.

Norsk Rikstoto holder pusten

– Sverige har valgt en annen tilnærming til å bekjempe koronakrisen. Som et resultat av dette har de valgt å la løpene gå som normalt – riktignok uten publikum på banen, og med strenge smitteverntiltak, sier Camilla Garmann, administrerende direktør i Norsk Rikstoto.

For det norske hestespill-selskapet er det svært viktig at svenskene ikke stenger sine løp.

Alt spill til Sverige fra Norge skjer nemlig gjennom Rikstoto som, etter det NRK kjenner til, betaler rundt seks prosent av omsetningen i provisjon til svenskene.

Omtrent den samme modellen gjelder for andre lands spill til Sverige.

– Det svenske spillselskapet har akkurat nå et ansvar for at hele hestenæringen i Europa har noen inntekter gjennom krisen, sier Garmann.

I 2019 spilte nordmenn for mer enn én milliard kroner til svenske travløp. I 2020 vil dette beløpet øke mye dersom de strenge tiltakene i Norge varer.

– Vi klarer å kompensere en del av omsetningstapet her hjemme ved å importere spill fra Sverige, men på langt nær nok til å opprettholde normal drift, sier Garmann.

Permitteringer i Norge

Derfor har Rikstoto permittert, helt eller delvis, 64 av 97 ansatte fra 2. april. I tillegg er nær 50 ansatte permittert i Det Norske Travselskap, Norsk Trav og Norsk Hestesenter, som er finansiert gjennom overføringer fra Norsk Rikstoto.

Svenske travledere har klart å overbevise helsemyndighetene i Sverige om at de kan kjøre løp uten et uforsvarlig høyt smittepress.

• Se også: Slik beskytter svensk travsport seg mot korona (ekstern lenke)

I Norge har travsportlederne foreløpig valgt ikke å utfordre nedstengningen her hjemme.

Norsk travsport har riktignok planene klare for hvordan løp kan avvikles også i Norge, men vil vente med å kontakte helsemyndighetene til situasjonen er mer avklart i samfunnet – og enkelte restriksjoner kan slippes opp, ifølge fagbladet Trav- og galoppnytt.

Det er sportsorganisasjonen Det Norske Travselskap som i så fall må fronte dette overfor helsemyndighetene.

Vil ha fritak for statsavgiften

Rikstoto-direktøren sier at travsportmyndighetene derimot vil kontakte myndighetene umiddelbart og be om fritak fra statsavgiften med virkning fra 1. januar 2020.

– Avgiften er på 3,3 prosent av omsetningen, og et fritak vil gi oss noe bedre handlingsrom i en kritisk situasjon for hestenæringen. I en unntakstilstand med så store konsekvenser for en rekke næringer håper jeg staten på denne måten også kan hjelpe oss gjennom en svært tung periode, sier Camilla Garmann.