Støvlene som skal redde Grethes bein

Legene ville amputere beinet til Grethe Valskaar Hetland. Så fikk hun tak i disse vakuumstøvlene.

Grethe Valskaar Hetland

Noen timer i uka i disse støvlene har gitt diabetespasient Grethe Valskaar Hetland nytt håp om å få beholde beina.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

Produsenten Otivio har satset 120 millioner kroner i utviklingsprosessen av FlowOx.

Den ser nesten ut som en gjennomsiktig slalåmstøvel, eller en overdimensjonert snowjogg fra 1980-tallet.

Støvelen veksler mellom vakuum og ikke-vakuum. Dette skal gi bedre blodsirkulasjon på mikronivå i vevet i foten.

Det medisinske miljøet betegner oppfinnelsen som lovende, men avventer mer dokumentasjon.

Sykdommer i kø

Men la oss starte med historien til Sandnes-kvinnen Grethe Valskaar Hetland (43).

Livet hennes har vært tøft, med et stadig mer sammensatt sykdomsbilde.

– Jeg fikk diabetes som femåring. Barndommen min handlet om to daglige sprøyter med insulin, og i tenårene fikk jeg stoffskifteproblemer.

Seinere ballet det på seg.

Hun fikk hemofagocytisk lymfohistocytose, en alvorlig sykdom som angriper friske organer fordi det produseres for mange hvite blodceller.

Grethe Valskaar Hetland

Sykdomsbildet til Grethe Valskaar Hetland er sammensatt og komplisert.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

– Jeg ble behandlet med cellegift og store doser kortison. Dette gjorde at tilstanden min ble mye verre.

Som ikke dette var nok, ble Grethe også rammet av beininfeksjonen osteomyelitt.

– Jeg hadde sår på tærne, beina hovnet opp og jeg måtte amputere fire tær og en finger. Deretter ble jeg sittende i rullestol i tre år.

For soulartisten Grethe gjorde sykdommene livet hennes mye vanskeligere.

– Jeg er ikke hel som menneske før jeg får synge, sier hun.

Legene ville gi opp

Overlege Andreas Reite ved karkirurgisk avdeling på Stavanger universitetssjukehus sier at komplikasjoner fra Grethes diabetes har gitt henne åreforkalkning i leggene.

Hun har ikke fått blod ned i beinet, og det har oppstått sår og komplikasjoner.

– Første gang vi undersøkte henne, hadde hun et lite sår. Vi gjorde da en behandling med blokking i arteriene og fikk åpnet litt opp. Så ble det bare verre. Etter hvert var det ingen åpne leggkar igjen i beina hennes. Vi klarte ikke lenger å komme ned med utstyr for å gjøre blokking.

Andreas Reite

Andreas Reite, overlege på Stavanger universitetssjukehus, mener erfaringene med vakuumstøvelen er positive så langt, men vil se mer dokumentasjon i form av større studier før han er overbevist.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

– Hva tenkte dere da?

– Det vanlige i slike tilfeller er amputasjon, særlig i tilfeller som med Grethe, hvor det er infeksjoner og hvilesmerter.

Etter et arbeidsliv som helsefagarbeider i hjemmesykepleien, i psykiatrien og på et eldresenter, ble Grethe Valskaar Hetland uføretrygdet som 35-åring.

– Det var selvsagt et hardt slag. Jeg liker å le, men alvoret tok meg, sier Sandnes-kvinnen.

På det tidspunktet var blodsirkulasjonen i beina så dårlig at apparatet knapt ga utslag når legene målte trykket.

– Jeg hadde en fantastisk spesialist, Bodo Günther, som hjalp meg mye, og som opererte meg flere ganger. Men så kom jeg til et punkt hvor det ikke var så mye mer legene kunne gjøre for meg, sier Grethe.

Ny vurdering

Hun fikk beskjed om at det ikke var noen vei utenom å amputere. I første omgang det ene beinet, nedenfor kneet.

– Jeg kunne avse noen tær, men ikke et helt bein. Jeg ba om at flere leger måtte vurdere dette.

I årevis har Grethe levd et tilbaketrukket liv fra omverdenen.

Hun har hatt mer enn nok med å være ektefelle for Ragnar, og en god og kjærlig mor for Carl Grant på 11 år.

– Jeg trenger stadig å hente meg inn, og kan ikke gjøre for mye på en dag.

Men for to år siden skjedde det noe som tente en ny livsgnist hos Grethe.

Siden Grethe var ung og «litt utenom det vanlige», ifølge Andres Reite, ba SUS om en ny vurdering hos kolleger på Oslo universitetssykehus.

FlowOx

Grethe kan bruke støvlene når hun sitter i stolen, eller hun kan ta dem med seg i senga.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

Heller ikke Oslo-legene mente det var mer å hente ved å åpne opp i leggen.

De foreslo i stedet å prøve FlowOx-støvelen som Aker sykehus hadde fått kjennskap til.

Ønsker å hjelpe flere

– Når du er så langt nede som jeg var, klamrer du deg til alt som kan virke. Selv om jeg var skeptisk til denne støvelen, tenkte jeg at ikke noe skulle være uprøvd.

I dag er Grethe glad for at hun ga støvelen en sjanse. De to siste årene har vært en gradvis opptur for henne.

– Etter å ha tatt i bruk støvlene har jeg hatt en jevn framgang. Beina er sårfrie og blodsirkulasjonen mye bedre. Nå har jeg blitt såpass bra i beina at jeg kan gå turer og bruke treningssykkel. Er jeg sliten i en periode, erstatter jeg vanlig trening med å bruke støvlene oftere.

Hun beskriver følelsen fra støvlene som om noen masserer leggene hennes.

– Nå er jeg bare lei meg for at jeg ikke visste om dette tidligere. Det er ubehagelig å stå fram med historien min, men jeg gjør det fordi jeg ønsker at andre skal få muligheten til å oppleve den samme framgangen som meg.

Andreas Mollatt

Andreas Mollatt er daglig leder i Otivio. Selskapet har hentet inn 150 millioner kroner for å produsere vakuumstøvelen.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

Daglig leder Andreas Mollatt i Otivio sier at de har hentet inn 150 millioner kroner for å utvikle støvelen.

100 millioner kommer fra private investorer, resten fra offentlige myndigheter i Norge og EU-systemet.

Så langt har selskapet brukt 120 millioner kroner på produktutvikling og markedsintroduksjon.

– Støvelen er ment å behandle pasienter med infarkt i beina og diabetikere. I Norge har vi årlig 1000 amputasjoner, jevnt fordelt mellom disse to gruppene, sier Mollatt.

– Har virket på halvparten

Selskapet har produsert 400 støvler så langt. Halvparten er brukt til kliniske forsøk.

– Vi har testet støvelen på 200 pasienter i samarbeid med 30 ledende sykehus i Norge, Storbritannia og Tyskland. Resultatet har vært over all forventning. Halvparten av de mest utsatte pasientene har hatt god nytte av FlowOx i form av sårheling og smertelindring. Behandlere ved disse sykehusene ønsker i stadig større grad å ta teknologien vår i bruk.

– Hva koster dette norsk helsevesen?

– Vi tenker motsatt, og regner heller på hva samfunnet kan spare. Både i form av reduserte menneskelige lidelser og lavere kostnader. En amputasjon koster én million kroner. I tillegg kommer behandling av kroniske sår som fort beløper seg til 100.000-150.000 kroner i året per pasient.

Andreas Mollatt sier at støvelen koster 200 kroner dagen å leie. Pasienten kan når som helst bestemme seg for å avslutte behandlingen og dermed betalingen, dersom opplegget ikke virker.

– Det er ingen bivirkninger, det er billig og støvelen kan brukes hjemme. Virker den ikke, avslutter man bare behandlingen. Det er ingen nedsider med dette, hevder han.

Ønsker mer dokumentasjon

Andreas Reite på Stavanger universitetssjukehus svarer følgende på om han mener det er støvelen som har gitt Grethe framgang de siste to årene:

– Det er vanskelig å si 100 prosent at det er derfor, siden hun har mange komplikasjoner. Men at den kan hatt en positiv effekt på hennes forløp, er fristende å tro.

– Det vi kan slå fast er at uten støvelen ville vi ha amputert, og med støvelen har hun beholdt foten, legger han til.

Grethe Valskaar Hetland

Sangen er mye av drivkraften for Grethe Valskaar Hetland. Nå er drømmen å kunne opptre på scenen igjen.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

På SUS er støvelen så langt bare prøvd på Grethe.

– Metoden er i en prøvefase. Så langt foreligger det ikke veldig mye dokumentasjon i form av større studier. Men når vi ikke ser andre utveier enn amputasjon kan dette være et alternativ å prøve også på andre, mener Reite.

– Hva er sjansen for at den forbedrede tilstanden vil holde seg på Grethe?

– Det er vanskelig å si, men foreløpig ser det greit ut. Hun går og fungerer bedre enn før.

– Er du overrasket over at hun har blitt så mye bedre?

– Ja, i positiv forstand. Men dette skjedde ikke over natten. Det har vært en lang prosess hvor hun gradvis har blitt bedre, men med mye smerter underveis.

Har en drøm

For Grethe Valskaar Hetland er sangen viktig, ja kanskje den aller største drivkraften i livet.

– Jeg sto på scenen for siste gang for fire-fem år siden. For å opptre trenger jeg friske bein. Nå har jeg en drøm om å snart kunne gjennomføre en konsert igjen.

43-åringen har blitt mer positiv, i takt med framgangene de siste årene.

– Men jeg vet at jeg alltid ville måtte leve et liv med begrensninger. Det må jeg bare akseptere, avslutter hun.