Hopp til innhold

Storm fant selv ut at han hadde demens – nå skal kunstig intelligens overta

– Det tok sin tid før jeg innså at her er det noe som ikke stemmer, sier Storm som har demens. Han er glad for et nytt forskningsprosjekt, som skal føre til at sykdommen blir avdekket tidligere.

Ekteparet Marit og Storm Andresen liker å gå tur.

Ekteparet Marit og Storm Andresen er positive til all forskning gjort på demens.

Foto: Hanne Høyland / NRK

Plutselig begynte Storm Andresen å glemme ting han skulle huske. Han begynte også å gjenta spørsmål han hadde stilt kort tid tilbake.

– Det var aldri i tankene at jeg skulle bli dement, og det er ingenting å strebe etter, sier han.

Men i 2021 fikk han diagnosen demens.

Storm Andresen fant selv ut at han lider av demens og kontaktet lege.

Storm Andresen har selv stilt opp som deltaker i forskningsstudien.

Foto: Hanne Høyland / NRK

– Det er korttidshukommelsen som er plagsom. De gamle gode vitsene sitter fortsatt, sier Andresen og slipper latteren løs.

Nå skal Stavanger universitetssjukehus (SUS) lede en omfattende demens-studie. Det skal forskes på hvordan en kan bruke kunstig intelligens (KI) for å avdekke demens i en tidlig fase.

– Dette er viktig arbeid, mener kona Marit.

Les også Slik får du gode samtaler med personar som har demens

Lise fra Demenskoret

Bruker Kunstig intelligens

Målet er at enkle hjemmetester skal erstatte undersøkelser som i dag krever gjøres på sykehus, som ryggmargsvæskeprøver og røntgen.

Det skal utvikles en KI-modell som lærer seg å gjenkjenne tegnene på demens i prøvene på en effektiv måte.

Et lite blodprøvestikk i fingen hjemme, spytt og avføringsprøver, og diverse tester via apper er noe av det som skal prøves ut.

Forskningssykepleier Ann Cecilie Hopøy viser hvordan spyttprøven for demens-testing fungerer.

Forskningssykepleier Ann Cecilie Hopøy viser hvordan spyttprøven for demens-testing fungerer.

Foto: Hanne Høyland / NRK

Det er professor Dag Årsland på SESAM-senteret på SUS som skal lede forskningen fra Norge.

– Det er nok et av de aller største prosjektene i verden på akkurat dette, sier han.

Cirka 101. 000 mennesker lever med demens i Norge i dag, viser tall fra FHI (ekstern lenke). Og tallet er forventet å stige på grunn av den varsla eldrebølgen (ekstern lenke).

– Vi forventer stort trykk av folk som vil vite om de har sykdommen, og da må helsevesenet finne smarte måter å gjøre dette på. Vi vil utvikle metoder som bidrar til diagnostikk hos fastleger, eller til og med hjemme hos folk, forklarer Årsland.

Professor Dag Årsland på SUS og SESAM ser på mens Maombi Mongane tar blodprøve.

Professor Dag Årsland ser på mens Maombi Mongane tar blodprøve i fingen. Dette skal folk kunne gjøre hjemme.

Foto: Hanne Høyland / NRK

250 millioner kroner er satt til forskningsprosjektet, som er EU-finansiert, og som skal foregå i syv europeiske land. 4000 mennesker skal være med i studien. Deretter skal det forskes videre på de som anses å ha høy risiko for å utvikle demens.

Les også Dette demenskoret inspirerte til TV-suksess

Kor-Kjekt i Molde er samlet for korøving i Nordbyen kirke. Foran sitter Steinar Hveberg og smiler, rundt han står andre korglade mennesker.

Gir håp

Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen, mener forskningen er viktig for fremtidens dement-pasienter.

Portrett av Mina Gerhardsen generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Foto: ANDRé BENDIXEN / NRK

– Det gir mulighet til å følge opp den enkelte bedre, for å ivareta helse og mestring så lenge som mulig. Men den virkelige store gevinsten ligger i at vi da vil være beredt når vi en gang finner en kur mot demens. Da kan vi sette i verk behandling før sykdommen har gjort stor skade, sier hun.

Hun mener forskningsprosjektet er med på å gi håp.

– Demens er i dag en sykdom uten håp. Med mulighet for tidlig diagnose og etter hvert medikamenter som kan angripe sykdommen, vil vi i fremtiden få mulighet til å stoppe demens, sier hun.

Mimring hjelper på hukommelsen

Det hjelper på demensen å mimre.

Å mimre hjelper Storm å trimme hukommelsen, slik at han ikke glemmer venner og familiemedlemmer.

Foto: Hanne Høyland / NRK

Ekteparet Andresen mimrer ofte i gamle bilder. Det hjelper på hukommelsen.

Storm er positiv til all forskning som gjøres på demens, og stiller seg tilgjengelig hver gang SESAM-klinikken trenger demens-pasienter å forske på.

Akkurat denne studien vil ikke hjelpe ham, men de som kommer etter. Nå handler det om å gjøre det beste ut av situasjonen han er i.

Storm er fortsatt i en tidlig fase av sykdommen og fungerer bra med god hjelp fra kona Marit.

– Du har forhåpentligvis enda noen år igjen, selv om du har fylt 80, sier hun optimistisk.

– Jeg har vært heldig. Jeg føler meg fortsatt rimelig oppegående, skyter Storm inn.

Har du spørsmål eller bekymringer knyttet til demens? Da kan du ringe demenslinjen på 23 12 00 40.