Lærerstudenter tror mer praksis kan være én løsning på lærerkrisen

– To dager student og tre dager i jobb tror jeg hadde føltes mer meningsfylt, sier Josefine McDonald Bygland. Hun er lærerstudent på Universitetet i Stavanger.

I dag la regjeringen frem strategien (ekstern lenke) for hvordan de skal få læreryrket til å bli attraktivt. Målet er at innen 2030 skal den negative trenden snus.

Et av tiltakene er å la flere kombinere jobb med utdanning slik barnehagelærerstudent Kim Erik Isaksen gjør.

– Dette er veien som passet best for meg. Jeg kan aktivt jobbe med teori og ta det med inn i barnehagen som en ressurs, sier han som utdanner seg til å bli barnehagelærer gjennom arbeidsplassbasert utdanning.

Det betyr at han jobber med teori noen dager og har praksis i Sørbø Nord barnehage i Sandnes resten av tiden.

Nå vil regjeringen blant annet vurdere hvordan ansatte i skolen som ikke har lærerutdanning kan bli lærere ved siden av skolejobben.

• Ved Nord Universitet foreslo de i fjor flere tiltak for å få opp interessen for å bli lærer.

Må følge med penger

– Det er lærerkrise. Med dette strategidokumentet har vi fått en felles forståelse av at dette må vi løse sammen, sier leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet.

For strategien er laget i samarbeid med elleve organisasjoner på både arbeidsgiver og arbeidstakersiden.

Hvis ikke flere vil utdanne seg som lærer eller bli værende i jobben, blir det store problemer med å få tak i nok kvalifiserte lærere til barnehager og skoler.

– Det går på rettssikkerheten løs for oss elever at det er så mange ufaglærte lærere i norsk skole. Det er ikke bra at ufaglærte for eksempel skal sette karakter, sier leder Petter Andreas Lona i Elevorganisasjonen.

De mener det må komme konkrete midler til lærerutdanningene, og lærerne må få bedre utviklingsmuligheter i skolen.

– Strategien er ikke noe verd hvis den ikke følges opp av nasjonale myndigheter. Det forventer vi.

– Avgjørende å være enig

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun tror det kan være flere grunner til at færre vil bli lærere.

– Det er litt sammensatt som vi ser det, men vi er nødt til å jobbe med flere områder for å bli mer attraktive.

Det vil blant annet innebære bedre og mer relevant praksis, bedre veiledning til nyutdannede, og at det er viktig at de som jobber i skolen og i barnehagen i dag kan ha mulighet til å jobbe kombinert med studiene.

– Det som er annerledes er at regjeringen og de elleve organisasjonene er enige om utfordringsbildet, målsettingen og tiltak. Det er helt avgjørende at vi er det om vi skal snu trenden vi nå ser.

Mener mer lønn til lærere er viktigst

I Utdanningsforbundet er lønn, og mer penger i skole og barnehage det viktigste grepet for å gjøre læreryrket mer attraktivt.

Men også utvidelse av stipendordning, nedskriving av studielån og lik veiledningsordning for alle nye lærere, er viktige grep for å sikre nok lærere i skolen, mener Utdanningsforbundet.

– Vi ligger langt etter grupper med tilsvarende utdanning. Det gjelder for både lærere og barnehagelærere, sier Røsvoll.

Han er særlig opptatt av barnehagene hvor det er høyt sykefravær, og alderen for når barnehagelærerne pensjonerer seg går ned.

– Det er uholdbart at de ikke klarer å stå i jobben. Arbeidshverdagen er for tøff, så bemanningen må økes.

I Private Barnehagers Landsforbund er leder Jørn-Tommy Schelderup også opptatt av problemene med å rekruttere og beholde ansatte i barnehagene.

– Yrket må få mer status. Det har vært mye negativt om barnehager i mange år. Vi må snakke opp yrket.

Han har tro på ordningen med at ufaglærte ansatte kan ta utdanning når de er i jobb. Det som også kalles arbeidskraftlærerutdanning.

– Vi ser at dette er virker. Men vi er avhengig av vikarer for å få det til. Det må settes av penger og ressurser til dette i stor skala.

Store forskjeller i utdanningen

Det er også for store forskjeller i kvaliteten på utdanningen alt etter hvor den er i landet. Schelderup vil ha hyppigere evalueringer av utdanningen, og et bedre opplegg for praksisen under utdanningen.

– Det er et godt dokument som legges frem i dag, men det må tas mer grep for å få opp rekrutteringen. Utfordringen er om det følger penger med tiltakene som foreslås.

Mer penger er stikkordet for mange av organisasjonene for å få opp søkere til lærerutdanningene og få flere inn i yrkene.

– Det må følge penger med tiltakene som ligger i strategiplanen. For vår del er vi opptatt av at det må være mulighet for alle med mastergrad å ta pedagogikk for å komme inn i skolen, sier leder for Lektorlaget Helle Christin Nyhuus.

De har levert inn en tipunkts liste over ting må løftes for å få flere interessert i skolen.

– Vi vet at mange med mastergrad har lyst å jobbe i skolen, men da trenger de pedagogikk, og det er det ikke tilbud om alle steder i dag. Dermed går skolen glipp av faglig dyktige personer.

Kanskje har Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet det beste rådet:

– Sammen må vi jobbe for at det skal bli mer plystring i gangene i barnehage og skole. Da tar rekrutteringen seg opp.