Vil Rogaland få det ekstra godt med fire rogalendinger i regjering?

I går ble de nye statsrådene presentert av Erna Solberg. Hele syv av de 18 ministrene i den nye regjeringen er fra Vestlandet. Fire statsråder fra Rogaland, to fra Hordaland og en fra Møre og Romsdal. Det politiske tyngdepunktet er flyttet fra øst til vest, mener statsviter Frank Aarebrot.

De politiske redaktørene i de store Oslo-avisene er usikre på betydningen og konsekvensene for den geografiske maktbalansen. Blir det en fordel eller en ulempe for en region som allerede flyter over av melk og honning?

• LES: Rogalendingene dominerte på Slottsplassen

Håper på mindre mas om Oslo-dominans

– Jeg har stor forståelse for at det er mange i Rogaland som ser på dette som et rogalandsk bønnesvar. Det er all grunn ti å gratulere Rogaland med å få fire statsråder i regjeringen, men en skal ikke overvurdere den konkrete betydningen for vestlandsfylket. Det er tross alt en nasjonal politikk som skal føres, sier politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle.

Heller ikke redaktørkollega Marie Simonsen i Dagbladet tror ministerbalansen vil føre til Vestlandsrevolusjon.

– Nå får vi kanskje endelig litt slutt på dette maset om at alt er konsentrert i Oslo. Nå har i hvert fall Sør-Vestlandet fått rikelig med representasjon blant dem som styrer landet, sier Simonsen.

Har det vært grunn til misnøye på Vestlandet?

– Det er alltid slik med hovedsteder at de tar mye oppmerksomhet, men jeg tror ikke det blir så stor forskjell om statsrådene kommer fra Rogaland eller fra Oslo, sier hun.

– Vanskelig å ikke gjøre noe med E39

– Det vil jo bli lagt merke til. Det er helt sikkert, sier politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit.

Hun har litt større tro på fire ekstra gode år for vestlendinger.

– Jeg tror det blir veldig vanskelig for en regjering med såpass stor andel fra Vestlandet å ikke gjøre noe skikkelig med E39 for eksempel, sier hun.

– En regjering må ta et nasjonalt ansvar og se helheten i politikken, men samtidig: Da Kjell Opseth fra Sogn og Fjordane var samferdselsminister fikk han til veldig mye veibygging i der, og veibygging er jo et av de store stridstemaene i norsk politikk, legger hun til.

Advarer mot for store forventninger

– Det blir opp til statsrådene selv om de klarer den viktige balansegangen mellom det å vite at regionen er der, med all kunnskapen de har om den, samtidig som de skal være gode statsråder for hele landet, sier Tora Aasland.

Hun er fylkesmann i Rogaland og har selv vært statsråd. Hun advarer mot for store forventninger til en sørvestlandsk dominans i regjeringen.

– Jeg vil advare mot at man skal ha for store forventninger til at Rogaland skal få mer fordi det er fire statsråder fra Rogaland. Man skal likevel være stolt over det fordi statsråden da kjenner fylket veldig godt, sier hun.

– Har vært underrepresentert

Både næringsledere og politikere tror og håper at vestlandsrepresentasjonen i regjeringen vil merkes.

– Det er en formening om at vi har vært underrepresentert når det gjelder statsråder herfra, så dette er helt klart bra for renne regionen. Det har betydd veldig mye å ha hatt Magnhild Meltveit Kleppa i regjering. Jeg vil gå så langt som å påstå at en del av de store prosjektene her ikke hadde kommet i stand uten henne, sier leder for næringsforeningen i Stavanger-regionen, Harald Minge.

Det er lov å ha større forventninger til Rogalandsstatsråder, mener også fylkesordfører Janne Johnsen.

– Det vil jeg si. Den største forventningen er om at vi får møte den og legge fram våre utfordringer. Rogaland er et vekstfylke og det har vært vanskelig å håndtere medgang. Det gir utfordringer som antall boliger som vi har for lite av, køer på veiene, for få som tar kollektivtrafikk og for lite midler til det. Her er det mye å jobbe med, sier Johnsen.

– Blod er tykkere enn vann

Når statsråder kjenner fylket godt, kan det ha innflytelse på de beslutningene som skal tas, mener regionleder i NHO, Hallvard Ween.

– Det er et godt gammelt uttrykk som heter «blod er tykkere enn vann». Jeg tror fortsatt det er et uttrykk som holder. Det at statsrådene kjenner fylket godt kan absolutt ha en innflytelse på de beslutningene som skal tas, sier Ween.